Høyresidens frihetsbegrep er snevert. Å kalle karakterstyrt inntak for fritt skolevalg blir litt som å kalle en geit for en ku, rimelig langt fra virkeligheten med andre ord. Når vi på venstresiden snakker om frihet, så snakker vi om frihet for alle. Høyres frihet begrenser seg til enkeltgrupper, og som oftest de gruppene med de største ressursene.

I Hordaland har vi et inntakssystem som baserer seg på konkuranse blant elevene. Elevene med de beste karakterene får velge skoleplass på øverste hylle, resten må ta til takke med det som står igjen. Det er klart dette er frihet for noen, de med toppkarakterer, men er ikke frihet noe vi ønsker alle skal ha? Er det greit at noens frihet til å velge begrenser andres mulighet til å gå på sin nærskole?

Vi vet at sosial bakgrunn har mye å si for hvor godt barn og unge presterer på skolen. Derfor vil en konkuranse på bakgrunn av prestasjoner i grunnskolen være ekstremt urettferdig, nettop fordi resultatet er gitt på forhånd. De med ressurssterke foreldre, mye bøker i hjemmet og riktig gateadresse har et stort forsprang på resten. En rettferdig konkuranse forutsetter at alle starter med like muligheter til å vinne, slik er det ikke i skolesammenheng.

Men det stopper ikke her. Inntakssystemet vi har i dag er dårlig av mange grunner. En mindre viktig grunn er at det er dyrt, for å finansiere det så høyresiden seg nødt til å kutte ordningen med gratis skoleskyss, nok et usosialt grep fra et politisk flertall blottet for empati for de som har minst fra før. Videre skaper det store forskjeller på skolene våre. De sterke elevene søker seg til de tradisjonelle ”gode” skolene, de svakere tar til takke med resten. Det gjør at vi får monotone elevgrupper, noe vi vet fører til dårligere læring både for de faglig sterke og de svakere elevene.

Jeg ønsker meg et reelt fritt skolevalg. En inntaksordningen som gir alle rett til å gå på sin nærskole. Dette sikrer at vi ikke havner i en situasjon der 15-16 år gamle ungdommer må flytte hjemmefra mot sin egen og familiens vilje. Å bli flyttet ut fra sitt nærmiljø når man er så ung kan være svært vanskelig, og er noe vi bør gjøre det vi kan for å unngå. Så er det klart at noen ønsker seg til en annen skole enn den som ligger nærmest hjemmet. Disse bør kunne si fra seg plassen på nærskolen og søke seg til andre skoler på grunnlag av karakterer, men geografisk søkende elever må ha fortrinnsrett.

Dette er frihet for alle, dette vil begrense frafallet i skolen, dette er en av våre løsninger for å gjøre skolene i Hordaland bedre

De fleste er enig om at den såkalte TTT-skandalen er svært alvorlig. Det synes klart at sentrale personer i Bergen kommune har gått langt ut over sine fullmakter, og ord som korrupsjon og mislighold er dratt inn i diskusjonen av uavhengige granskere. Men hvorfor er det egentlig så alvorlig? Hvilke politiske motiver kan ligge bak?

Byrådet har som kjent valgt å halvere eiendomsskatten i Bergen. Dette er et usosialt kutt fra Høyresiden som gir de rikeste i Bergen hundretusener ekstra, mens den gjennomsnittlige bergenser sitter igjen med lommerusk. 1,75 kr pr dag tjener vi på dette kuttet, hva Bergens rikeste sitter igjen med tør jeg ikke en gang tenke på.

Et slikt kutt i kommunens inntekter må selvsagt dekkes inn et sted. Byrådets havresekk er BKK, hvor de i skal ta ut ekstraordinært utbytte tilsvarende kuttet i eiendomsskatten. Dette går selvsagt ut over BKKs mulighet til å utvikle seg, til yte service til sine kunder og vil også kunne ha stor betydning for ansettelsesforholdet mange i BKK fiber foreløpig har.

Hvilken sammenheng har så dette med TTT-skandalen? Ved å instruere tilbydere av teletjenester til kommunen om å presse ut BKK som underleverandør sikrer byrådet at BKK ikke blir nødt til å utvikle sitt fibernett, noe som gjør det praktisk mulig for kommunen å ta ut sitt etterlengtede ekstraordinære utbytte.

Hva har så dette å si for deg? Det vil medføre kutt i kommunale tjenester, dyrere barnehager og SFO. Det vil umuliggjøre utvidelsen av tilbudet ved kulturskolen i Bergen. Det vil sette en stopper for satsingen på nye lærere i Bergen. Enkelt og greit så setter det en stopper for utviklingen av tjenester til Bergen kommunes innbyggere.

For tiden jobber jeg med den skolepolitiske delen av programmet til Hordaland Arbeiderparti. Dette har ført til gode og hyppige diskusjoner med andre politisk aktive, med elever, med lærere, med folk som bryr seg og med folk som ikke har gjort seg opp en mening på forhånd. Mange tenker mye, men det synes å være enighet om at den største utfordringen vi står ovenfor i skolen vår er andelen unge som velger å ikke fullføre den utdanningen de har begynt på.
For noen handler denne diskusjonen om begreper og statistikk, for andre handler den om konkrete løsninger og for andre igjen er det en større diskusjon om der man ser på skole, og brukerne av skolens fullføring, som et tema som ikke bare berører den enkelte elev, men samfunnet i sin helhet.

Om å finne løsningen
Det ville vært deilig om vi kunne vedta at alle nå skal fullføre sin skolegang, men jeg tror desverre vi har en lang vei å gå før vi er i mål. Men vårt parti har vist at vi er i stand til å løse de store utfordringene vi står ovenfor. Det er på grunn av vårt engasjement, vårt pågangsmot, vår evne til å jobbe systematisk og tenke langsiktig at vi i dag har en så god skole som vi faktisk har. Det tok over hundre år å skape en fellesskole, det tok enda lengre tid å gi alle en grunnleggende rett til gratis utdanning. Vi har vist at vi er i stand til å finne løsningene, og det skal vi gjøre igjen.

Men før vi kan løse de utfordringene vi står ovenfor må vi være enige om premissene, vi må løfte debatten til et kunnskapsbasert nivå og vi må alle trekke i samme retning. For, som jeg skrev innledningsvis finnes det ikke en enkelt løsning, problemet er sammensatt!

Om barn
Vi formes som mennesker lenge før vi starter i skolen. Det har lenge herjet en debatt der arv og miljø settes opp mot hverandre. Jeg tror noe av løsningen ligger i å akseptere at begge deler betyr noe. Og om det er slik, så synes det også klart at arbeidet mot frafall fra videregående opplæring må starte allerede før barna begynner i grunnskolen. Det er i barndommen man legger grunnlaget, det er som barn vi formes, det er som barn vi blir oss selv.

Når jeg var yngre, før jeg ble politisk aktiv, så jeg på barnehagene som en lekeplass, som et sted man oppbevarer barn så foreldre kan jobbe. Slik er det heldigvis ikke. Barnehagen er en viktig aktør i samfunnet vårt, og her kan vi antakelig gjøre mye for å forebygge frafallet fra den videregående opplæringen. I Gudmund Hernes sin rapport, gull av gråstein, vises det til utfordringene ved at de som har mest bruk for barnehager er de som bruker det minst. Når vi vet at 50 prosent av gutter med minoritetsbakgrunn faller fra i skolen, og ser det i sammenheng med at for få familier med minoritetsbakgrunn benytter seg av tilbudet med barnehage har vi kanskje klart å identifisere et av problemene vi må løse for å igjen kunne løse frafallsproblemet. Om vi kan sørge for at alle barn lærer seg norsk, forstår norsk, snakker norsk, ja kanskje også tenker norsk vil vi ha kommet langt på vei. Nøkkelen til kunnskap ligger i kunne forstå, og å kunne gjøre seg forstått både av voksenpersoner, men også jevngamle som skal gjennom det samme utdanningsløpet. Hvorfor? Enkelt og greit fordi barn lærer av hverandre, og for å få det til er det en forutsetning at barna forstår hverandre.

Om grunnskolen
Også i grunnskolen er det mye arbeid som må gjøres. Å kartlegge hvilket nivå elevene ligger på er helt nødvendig for å kunne gi dem den tilpassete opplæringen de trenger. Dette må ikke forveksles med høyresidens krav om testing, offentliggjøring og konkuranse blant elever, skoler, kommuner og fylkeskommuner. Målet med kratleggingen må være å gi lærerne et verktøy for å kunne følge opp den enkelte elev, på elevens premisser.

Mange hevder at elevene lærer for mye teori i grunnskolen. Det er ikke jeg enig i, men jeg tror at mange elever opplever å lære teori på feil måte. Det er ikke sånn at man må lære ved å lese. Jeg tror det vil være viktig å gjøre teoritunge fag mer praktiske, men jeg tror ikke at løsningen er å ha et mål om lavere kunnskapsnivå for teoritrøtte elever, det er å gjøre dem en bjørnetjeneste.

Om løsningen i Hordaland
Alt jeg har skrevet over er ikke noe vi kan gjøre noe med i vårt fylkestingsprogram, men det er klart vi også skal gjøre noe. Slik jeg ser det er en av de største utfordringene våre her i Hordaland sammensetningen av elevgruppene. Vi vet at alle lærer best ved å gå i klasser der det er forskjellig nivå på elevene. De som taper mest på å være en del av et læringsmiljø der alle er på samme nivå er de svakeste, de som trenger mest å bli løftet. Dette forklares ved at disse elevene ikke har noen å strekke seg etter.

Så hvorfor det sånn at vi i Hordaland har relativt homogene elevgrupper? Vi har et inntakssystem som utelukkende baserer seg på karakterer. Høyresiden kaller det konkuranse, jeg kaller det sortering. Resultatet av karakterstyrt inntak er at de faglig sterkeste elevene søker seg til en viss type skole, resten må ta til takke med det som er igjen. Dette fører til at vi har skoler der nesten alle elevene er det vi kaller faglig sterke elever, andre skoler fungerer som oppsamlingsplasser for de svakeste.

I tillegg kan man se på hvilke tradisjoner det er i Hordaland, og spesielt Bergen. Vi har enkelte skoler med svært lange tradisjoner og som er kjent for å ha fostret vellykkede mennesker. Eliteskoler som er til for de sterke. Nå er de til for de sterke fordi svakere elever ikke kan konkurere om plassene, men om vi legger om inntakssystemet, vil det føre til at en mer variert sammensetning av elever på disse skolene? Eller er tradisjonene og kulturen så innarbeidet at dette alltid vil være eliteskoler? Og om det er sånn, er det noe vi ønsker? Og om konklusjonen er at vi ikke ønsker det, hva er i så fall løsningen?

Andre utfordringer er knyttet til PPT-OT, stykkprisfinansiering og antall læreplasser. Det viktigste er likevel hva som foregår i klasserommet, om elevene er så heldig å ha et klasserom og ikke er delt inn i baser og løst sammensatte grupper. Det er formidlingen av kunnskap som er det sentrale. Og for at formidlingen skal holde mål er det en forutsetningen at også formidleren (læreren) er god nok.

For selv om sosial bakgrunn og grunnlaget lagt i barnehage og grunnskolen er viktig så er den desidert viktigste faktoren læreren. Gudmund Hernes beskriver det slik:

“Bergensundersøkelsen viste store forskjeller i det elevene lærte og maktet på skolen. Mer enn det: Det avgjørende var hvilken klasse de kom i. Enkelt formulert kan man si at det som skjedde var dette: Elevene kommer første skoledag inn i ulike heiser, og både hvor de ender opp og i hvilken takt det skjer, avhenger av den heis de tilfeldigvis kommer i…. Men så reiste nok et spørsmål seg: Hva bestemte løftet på heisen? Svaret viste seg feil stilt. Det rette var dette: Hvem bestemte løftet på heisen? Og svaret var: det bestemmes av heisføreren, altså læreren”

Hva kan vi så gjøre for å sørge for at alle elevene kommer inn i en god nok heis? Hva kan vi som parti gjøre for å sørge for at alle lærere er i stand til å være den gode kunnskapsformidleren? Det handler litt om lærerutdanningen, det handler litt om etter – og videreutdanning, men det handler mest om å gi lærerene de riktige verktøyene, det handler mest om å gi lærerne de ressursene de trenger for å gjøre jobben sin. I alle andre deler av arbeidslivet er det arbeidsgivers ansvar å sørge for at arbeiderne har det utstyret de trenger for å gjøre jobben sin. Forskjellen er at i skolen er det ikke arbeidsgiveren som taper på at læreren ikke klarer å gjøre en god nok jobb, det er det elevene selv som gjør.

Hva er det så lærerne trenger? Jeg tror det de trenger mest er tid. I dag er lærerrollen byråkratisert, arbeidshverdagen er full av skjema og rapporter, og for lite kunnskapsformidling. Ved å gi lærerne mer tid til å lære bort og å gi andre jobben med å forholde seg til et skjemavelde vil mye av jobben være gjort. Men dette handler selvsagt om prioriteringer, om penger, om politisk vilje. En politisk vilje jeg er overbevist om at Hordaland Arbeiderparti har.

Valgseier er avgjørende
Jeg er overbevist om at Arbeiderpartiet er i stand til å løse disse utfordringene. For å klare det må vi vinne valget i 2011. Det er ikke kun viktig for oss, det er viktig for alle dem som trenger god sosialdemokratisk politikk for å leve et godt liv. Om Arbeiderpartiet evner å finne de konkrete sakene som folk er opptatt av, og om vi klarer å spre vårt budskap på en positiv måte føler jeg meg trygg på at vi den 12. september 2011 kan feire nok en valgseier som vil bety mye for oss som parti, men aller mest for dem som i dag faller utenfor, for dem som bryr seg om skole, helse, miljø og klima. En valgseier som vil bety mye for menneskene som bor i fylket vårt!

På solidaritetens kampdag braker det løs klokken 19.00 med storslagen gratiskonsert med fantastiske Casiokids på Torgallmenningen i Bergen! Konserten er en del av Norsk Folkehjelps årlige 1. mai aksjon som i år går til Ecuador, Kambodsja og Sudan. Det er folk som forandrer verden. Bli med! Gi ditt bidrag til kampen for rettferdig fordeling av makt og ressurser! Verden er ikke fattig, den er bare urettferdig.

Konserten arrangeres av LO- ungdom, Norsk Folkehjelp og Norsk Folkehjelp Ungdom i Bergen, med på laget er også Fagforbundet, Handel og Kontor, Fellesforbundet, AUF og SU.

VI TRENGER DIN HJELP TIL Å LAGE VERDENS BESTE SKOLE
Til tross for krisemaksimering fra andre partier og medier må vi kunne slå fast at den norske skolen er svært godt. Norske elever er ikke dummere enn andre elever og fellesskolen er et svært vellykket prosjekt. Likevel må vi annerkjenne at vi står ovenfor noen viktige utfordringer. En av tre dropper ut av den videregående skolen, tre av fire av disse får på yrkesfag. Femti prosent av gutta med innvandrerbakgrunn dropper ut, og at skolen er med på å reprodusere sosiale forskjeller er etterhvert blitt en etablert sannhet.

HORDALAND
I Hordaland er ikke skolen like gratis som den er i resten av landet. Vi har ikke gratis skoleskyss, enkelte skoler krever kopipenger av elevene i tillegg til at alle elever skal ha en såkalt “elev-pc” som det er knyttet relativt store egenandeler til.

I 2003 fikk alle elever i Norge en egen arbeidsmiljølov. Denne er hjemlet i forskrift til opplæringsloven og kapittel 9a i selve loven. Her stilles det strenge krav til både det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet til elevene, ja, den sier til og med at skolen skal være både fysisk og psykisk helsefremmende. Likevel har mange elever en skolehverdag preget av klasserom med dårlig luft, pulter og stoler tilpasset en gjennomsnittselev som ikke finnes og noen opplever mobbing fra medelever.

HVA KAN DU BIDRA MED?
Har du meneinger om den norske skolen? Har du svaret på hvorfor så mange faller fra, eller svaret på hvordan vi skal forhindre det i fremtiden? Har du tanker om innholdet i skolene i Hordaland? Tanker om skolestruktur? Tanker om hvordan Arbeiderpartiets lokale tillitsvalgte kan være med på å skape verdens beste skole?

Da vil vi gjerne høre fra deg! Programkomiteen i Hordaland Arbeiderparti ønsker en åpen prosess og alle innspill til programmet taes i mot med takk. Gå inn på siden til programkomiteen og del dine inspill (http://programdebatt-skole.origo.no/). Om du har innspill om skolepolitikk du ikke ønsker å dele på internett kan du ta kontakt med følgende personer:

Hilde M. Lydvo, leder for programkomiteen: hilde-magnusson.lydvo@stortinget.no
Tore Eikeland, medlem av programkomiteen: teikeland@hotmail.com
Arthur Rasmussen, medlem av programkomiteen
Rasmus L. Rasmussen, medlem av programkomiteen: rasmus.laupsa.rasmussen@gmail.com