Jeg håper de ansvarlig ved Høgskolen i Telemark snart oppdager det store utviklings og vekst potensial skolen har i Grenlands regionen. Skal vår region kunne konkurrere med Oslo, Bergen, Tromsø, Trondheim, Kristiansand og Stavanger områdene, må i tillegg Grenlands kommunene stå sammen om å utvikle tilbudene innenfor høyere utdanning i Telemark. Det er uten tvil store muligheter for å utnytte vekst potensialet bedre i vårt nærområde når det gjelder utdanning utover videregående skole. Hvert år reiser mange ungdommer ut av vårt nærområde for å studere. Disse personene er det vanskelig å få tilbake. Vi må derfor få flest mulig til å bli å studere her i Telemark. I tillegg har vi jo mulighetene til å tiltrekke oss flere av de mellom 20 – 30 år fra inn og utland til Telemark. Hvordan kan vi styrke Grenland som utdanningsområde?

Etter min mening bør et av tiltakene være å utnytte den vekst muligheten som ligger i å få til godt studietilbud i Skien kommune. Område høyere utdanning er nå inne i en hard konkurranse situasjon både nasjonalt og internasjonalt. Kampen om studentene vil bli vanskeligere i årene fremover. Tenk om Høgskolen i Telemark hadde sett på de mulighetene som ligger i å få etablert seg i den klart største kommunen i Telemark? Skien har i dag 52 500 innbyggere, men er ikke en del av høyskole systemet i Telemark. Forstå det den som kan. Jeg er fullt klar over at en del av lokaliseringsavgjørelsene ble tatt på 1970 tallet. Noe som blant annet førte til etablering av høyskole avdelinger i midt – Telemark. Spørsmålet blir nå om dette er en avgjørelse som låser for andre etablerings muligheter for all framtid, eller om Skien kommune nå kan bli tatt med inn i høyskole varmen?
Grenland vil trenge flere og ikke minst robuste næringers grener å stå på inn i kunnskaps og informasjonssamfunnets tidsalder. Ser vi på ny statistikk ser vi dessverre at Grenlands område som helhet kommer dårlig ut som region på områder som befolkningsvekst, ledighet, uføre, utdanningsnivå, næringsetableringer og inntektsnivå. Klarer ikke kommunene i Grenland å stå sammen i denne utdanningskampen kan vi som region, og Telemark som helhet, tape kampen mot andre mer offensive samarbeidende regioner. Høyere utdanning gir store synergieffekter som vi sammen må utnytte bedre.
Høgskolen i Telemark har tanker, planer og ambisjon om å bli et Universitet i 2016. Dersom Skien ikke trekkes inn i høyskole strukturen, har jeg dessverre liten tro på at de vil lykkes i den for Telemark så viktige planen. I dag fremstår Høgskolen i Telemark for desentralisert med avdelinger på Notodden, Rauland, Bø, Drammen og Porsgrunn. Tror det blir viktig for høyskolen å fremstå som en mer kompakt utdanningsinstitusjon dersom Universitets planene skal lykkes. Klarer høyskolen å få Skien kommune til å kunne bidra både økonomisk og politisk vil dette gjøre Universitets planene mer realistisk inn mot år 2016.
Ser vi på et av de aktuelle politiske verktøyene i vårt område som kan brukes i den prosessen, nemlig Vekst i Grenland så har de laget en spennende strategiplan for sin virksomhet. Et av målene de har satt seg er: ” Økt næringsrettet kunnskaps, forskning og utvikling ” med blant annet konkretiserte tanker om utvikling av Campus Kjølnes og Klosterøya. Hva med å realisere en spennende høyskole avdeling på Klosterøya, kombinert med nye attraktive studentboliger og kulturtilbud i nærheten? Etter min mening må Vekst i Grenland jobbe mer måltretta og intensivt inn mot et slikt felles prosjekt på tvers av kommune grenser i tiden fremover. Da kan vi snakke om et spennende og framtidsretta politisk prosjekt som nettopp vil skape Vekst i Grenland i praksis. Innenfor høyere utdanning har vi behov for å styrke det interkommunale samarbeide.
Skien Arbeiderparti har som et av sine mål i denne valgperioden å få etablert en høyskole avdeling i Skien. Jeg håper at Høgskolen i Telemark også selv ser en egenverdien av et slikt felles utdannings samarbeid, og kommer med en invitt til Skien kommune om å delta i videreutviklingen av høyskoletilbudene. Skal vår region vokse og bli mer attraktiv som helhet må vi sammen styrke de tilbudene som vi har i vårt område. Dette bør ikke svekke eller gå utover studie avdelingene som i dag er i Bø, Notodden, Drammen eller Rauland.
Jeg tror student søkningen til Høgskolen i Telemark vil øke betraktelig med en studieavdeling i Skien, noe som vil styrke skolen som helhet. I tillegg vil vi som region tiltrekke oss nye statlige kompetanse arbeidsplasser, få økt bosetting og skape øke attraksjonskraften for hele Telemark. Det vil ikke være urealistisk med å få 1000 studenter til Skien om få år. Bø kommune med 5700 innbygger har i dag 1800 studenter.
Vi må i fremtiden tenke gode fellesløsninger i Grenland for å stå best mulig rusta i kampen om nye innbyggere og flere nye framtidsretta arbeidsplasser. Alternativet er at andre vekst regioner i Norge vinner den kampen.
Det er vel sånn at det som er bra for Skien også vil være en styrke for Porsgrunn og motsatt. Mitt mål er ikke å frata andre kommuner sinne attraktive utdanningstilbud, men det handler om hva som vil være en styrke for Høgskolen i Telemark og en styrke for Grenland som region. Skal vi få dette til må den klart største kommunen i Telemark få en mer sentral plass innenfor høyere utdanning.
Roger Hegland
Arbeiderpartiet

Jeg håper de ansvarlig ved Høgskolen i Telemark snart oppdager det store utviklings og vekst potensial skolen har i Grenlands regionen. Skal vår region kunne konkurrere med Oslo, Bergen, Tromsø, Trondheim, Kristiansand og Stavanger områdene, må i tillegg Grenlands kommunene stå sammen om både drive, drifte og utvikle tilbudene innenfor høyere utdanning i Telemark. Det er uten tvil store muligheter for å utnytte vekst potensialet bedre i vårt nærområde når det gjelder utdanning utover videregående skole. Hvert år reiser mange ungdommer ut av vårt nærområde for å studere. Disse personene er det vanskelig å få tilbake. Vi må derfor få flest mulig til å bli å studere her i Telemark. I tillegg har vi jo mulighetene til å tiltrekke oss flere av de mellom 20 – 30 år fra inn og utland til Telemark. Hvordan kan vi styrke Grenland som utdanningsområde?
Etter min mening bør et av tiltakene være å utnytte den vekst muligheten som ligger i å få til godt studietilbud i Skien kommune. Område høyere utdanning er nå inne i en hard konkurranse situasjon både nasjonalt og internasjonalt. Kampen om studentene vil bli vanskeligere i årene fremover. Tenk om Høgskolen i Telemark hadde sett på de mulighetene som ligger i å få etablert seg i den klart største kommunen i Telemark? Skien har i dag 52 500 innbyggere, men er ikke en del av høyskole systemet i Telemark. Forstå det den som kan. Jeg er fullt klar over at en del av lokaliseringsavgjørelsene ble tatt på 1970 tallet. Noe som blant annet førte til etablering av høyskole avdelinger i midt – Telemark. Spørsmålet blir nå om dette er en avgjørelse som låser for andre etablerings muligheter for all framtid, eller om Skien kommune nå kan bli tatt med inn i høyskole varmen?
Grenland vil trenge flere og ikke minst robuste næringers grener å stå på inn i kunnskaps og informasjonssamfunnets tidsalder. Ser vi på ny statistikk ser vi dessverre at Grenlands område som helhet kommer dårlig ut som region på områder som befolkningsvekst, ledighet, uføre, utdanningsnivå, næringsetableringer og inntektsnivå. Klarer ikke kommunene i Grenland å stå sammen i denne utdanningskampen kan vi som region, og Telemark som helhet, tape kampen mot andre mer offensive samarbeidende regioner. Høyere utdanning gir store synergieffekter som vi sammen må utnytte bedre.
Høgskolen i Telemark har tanker, planer og ambisjon om å bli et Universitet i 2016. Dersom Skien ikke trekkes inn i høyskole strukturen, har jeg dessverre liten tro på at de vil lykkes i den for Telemark så viktige planen. I dag fremstår Høgskolen i Telemark for desentralisert med avdelinger på Notodden, Rauland, Bø, Drammen og Porsgrunn. Tror det blir viktig for høyskolen å fremstå som en mer kompakt utdanningsinstitusjon dersom Universitets planene skal lykkes. Klarer høyskolen å få Skien kommune til å kunne bidra både økonomisk og politisk vil dette gjøre Universitets planene mer realistisk inn mot år 2016.
Ser vi på et av de aktuelle politiske verktøyene i vårt område som kan brukes i den prosessen, nemlig Vekst i Grenland så har de laget en spennende strategiplan for sin virksomhet. Et av målene de har satt seg er: ” Økt næringsrettet kunnskaps, forskning og utvikling ” med blant annet konkretiserte tanker om utvikling av Campus Kjølnes og Klosterøya. Hva med å realisere en spennende høyskole avdeling på Klosterøya, kombinert med nye attraktive studentboliger og kulturtilbud i nærheten? Etter min mening må Vekst i Grenland jobbe mer måltretta og intensivt inn mot et slikt felles prosjekt på tvers av kommune grenser i tiden fremover. Da kan vi snakke om et spennende og framtidsretta politisk prosjekt som nettopp vil skape Vekst i Grenland i praksis. Innenfor høyere utdanning har vi behov for å styrke det interkommunale samarbeide.
Skien Arbeiderparti har som et av sine mål i denne valgperioden å få etablert en høyskole avdeling i Skien. Jeg håper at Høgskolen i Telemark også selv ser en egenverdien av et slikt felles utdannings samarbeid, og kommer med en invitt til Skien kommune om å delta i videreutviklingen av høyskoletilbudene. Skal vår region vokse og bli mer attraktiv som helhet må vi sammen styrke de tilbudene som vi har i vårt område. Dette bør ikke svekke eller gå utover studie avdelingene som i dag er i Bø, Notodden, Drammen eller Rauland.
Jeg tror student søkningen til Høgskolen i Telemark vil øke betraktelig med en studieavdeling i Skien, noe som vil styrke skolen som helhet. I tillegg vil vi som region tiltrekke oss nye statlige kompetanse arbeidsplasser, få økt bosetting og skape øke attraksjonskraften for hele Telemark. Det vil ikke være urealistisk med å få 1000 studenter til Skien om få år. Bø kommune med 5700 innbygger har i dag 1800 studenter.
Vi må i fremtiden tenke gode fellesløsninger i Grenland for å stå best mulig rusta i kampen om nye innbyggere og flere nye framtidsretta arbeidsplasser. Alternativt er at andre vekst regioner i Norge vinner den kampen.
Det er vel sånn at det som er bra for Skien også vil være en styrke for Porsgrunn og motsatt. Mitt mål er ikke å frata andre kommuner sinne attraktive utdanningstilbud, men det handler om hva som vil være en styrke for Høgskolen i Telemark og en styrke for Grenland som region. Skal vi få dette til må den klart største kommunen i Telemark få en mer sentral plass innenfor høyere utdanning.

Roger Hegland
Arbeiderpartiet

.

Det har de siste ukene blitt stilt flere spørsmål til prosjektgruppas innstilling til lokalisering av nye Skien videregående skole. Skien kommune har blant annet i et brev datert 26.november kommet med flere nye spørsmål til TFK eiendom og prosjektgruppas analyse av de ulike lokaliseringsalternativene. Jeg skal ikke her gå inn på en analyse av momentene som har skapt en del usikkerhet rundt konklusjonen. Et moment som vi derimot vet vil ha stor betydning for hvilket alternativ som blir valgt av fylkespolitikerne 1.mars neste år, er sluttsummen for den nye skolen.
Et vesentlig moment som etterlyses i debatten er de samfunnsøkonomiske vurderingene av Prestejordet – alternativet. Prestejordet eies av fylkeskommunen – både tomtegrunn og bygninger.
Det blir vesentlige økonomiske virkninger av enten å rive og bygge nytt på Prestejordet – eller å bygge på annet sted. Hvis en bygger i Kverndalen eller på Klosterøya, vil eiendommen og bygningsmassen på Prestejordet bli ledig og fylkeskommunen kan dermed selge denne og dette vil selvsagt styrke økonomien både i Kverndalen og klosterøya – alternativene. Det er helt naturlig å bringe dette elementet inn i totalregnskapet for alle fire alternativer. Det er mulig at det er noe som oversett, men jeg kan ikke se at dette er tatt med i kalkylene for Kverndale og Klosterøya -alternativene.

Dette må tas med.

Hvis vi antar at et salg av eiendom og bygningsmasse på Prestejordet uansett vil gi en inntekt på for eksempel 100 millioner, vil dette vesentlig forrykke de regnestykkene som så langt er lagt fram.
Den totale investeringskostnaden for Prestejordet er satt til 633 360 000 kr. Det som etterlyses i regnskapet er hvordan verdier i dagens eiendomsmasse har blitt tatt med inn i vurderingen av kostnader ved prosjektet – og dermed alle fire alternativer. I rapporten står det ” hele skoleanlegget på denne lokasjonen er basert på nybygg”. Det betyr at alt av Skien videregående skole avd. Prestejordet skal rives og jevnes med jorda.
Dagens skole på Prestejordet ble bygd i solide materialer på 1960- og 70 tallet. Siden da har skolen blitt benyttet daglig av ca 650 elever og 150 lærere. I den eldre bygningsmassen har det blitt investert mange millioner fra fylkeskommunen de siste åra. Kan her nevne moderne IT-infrastruktur, nye vinduer på hele skolen, og modernisering av varme og ventilasjon i hele bygget. Mange i Skien kjenner godt til bygningenes styrke og svakheter.
I 1999 ble det nye Musikk og Drama bygget realisert til en prislapp på 22 millioner kroner, tegnet av arkitektkontoret Børve og Borchsenius. Bygget må kunne regnes som et av de bedre kulturbygg i Telemark, med blant annet en kammersal med plass til 150 personer.
Det er derfor med undring jeg ser at dersom valget blir Prestejordet, vil disse verdiene forsvinne ved riving! Og hvis Kverndalen eller Klosterøya velges, så er verdiene på Presterjordet (anslått til 50 – 100 mill ikke regnet inn).

Poenget blir derfor er at vi må se på totalkostnadene ved hele prosjektet og ikke bare se på kostnader for et nybygg. Realisering av eksisterende verdier må selvfølgelig komme i betraktning i denne saken.