Det var May Granum fra Frogn som starta det hele. I forrige periode satt hun i fylkestinget, og kom til budsjettmøte en oktoberdag i 2006 med en sprø ide om at noen ville lage opera på Oscarsborg hver sommer. Hele gruppa tente på ideen. Tenk å kunne fylle borggården med operaopplevelser på varme sommerkvelder. For en folkefest det kunne bli. Jeg husker debatten i fylkestinget. Ikke alle var så tente på dette som oss. Høyre og Frp stemte imot hele operasatsningen. Dem om det. For fra første forestilling har dette vært en suksess. Aller mest fordi disse forestillingene trekker til seg et nytt publikum. Terskelen for opera er lagt lavere. Og særlig fordi samarbeidet med profesjonelle og amatører i regionen hver eneste gang gir uforglemmelige kulturøyeblikk midt i Oslofjorden.
Kultur i Akershus skal være for alle. Vi skal ha gode vilkår for frivillige og gode tilbud for dans, teater, opera og gallerier. Derfor har vi i hele denne perioden foreslått å innføre et kulturkort for ungdom. Dette kortet vil kunne gi unge opp til 20 år rabatter på ulike kulturtilbud i Akershus og Oslo. Dette har de blå konsekvent stemt ned. De vil rett og slett ikke legge til rette for dette, og ikke betale noe av kostnadene. Vi tror at gode kulturvaner læres tidlig, og er inspirert av suksessen med ungdomskortet på kollektivtrafikk.
Valgkampen kommer ikke til å handle noe særlig om kultur. Det er synd, for det er på dette området noen av de største skillene mellom rød og blå politikk finnes. Vi ønsker et forsatt kulturløft i Akershus, og mangfoldige kulturtilbud for alle i fylket. Fordi vi tror at kultur samler folk og gir oss felles opplevelser. Det er investering i felleskapet. Valgkampen i Akershus handler om ny kurs. Satsning på kultur for alle er en del av dette.

Min første jobb var sommerjobben på et papirlager i Vestby. Mens sola stekte sorterte vi julekort og julepapir. Det var varmt, møkkete og morsomt. Aller mest morsomt fordi det å jobbe sammen med andre er interessant, og av og til krevende. For vi jobbet på lag som sorterte kortene på ulike motiv, telte i bunker og pakket i esker for lageret. Alle måtte jobbe sammen skulle vi bli ferdige med de enorme mengdene julekort som skulle sorteres. Jeg jobbet i sommerferien for å tjene penger til skolebøker og studier. Følelsen av å heve min første lønning var deilig.
Jeg fikk den lønna jeg skulle ha, de pausene jeg hadde krav på, jobbet ikke overtid og hadde arbeidskontrakt. Det var orden i bedriften, som selvsagt var et populært sted for ungdom å jobbe.
Hver eneste sommer er LOs sommerpatrulje på veien for å kartlegge arbeidsforhold til ungdom i arbeidslivet. Jeg er imponert over jobben de gjør. Og hver eneste sommer leser jeg i lokalavisene om bedrifter som utnytter unge arbeidstakere. Som ikke betaler den lønna de skal, som ikke betaler overtidsjobbing, som ikke har arbeidskontrakter. Og som i tillegg for eksempel kan drive ulovlig overvåking og tilby dårlig sikkerhet for sine sommeransatte.
Det er viktig at ungdom jobber i deler av ferien. Det å måtte stå opp om morgenen, og jobbe sammen med andre er viktig læring til hvordan resten av livet blir. Og det å tjene egne penger er mulighet for å bli økonomisk uavhengige. Dessverre er mange ungdoms første møte med arbeidslivet en dårlig erfaring. Dette er ikke bra. Det er all grunn til å skryte av den jobben LOs sommerpatrulje gjør. Den er viktig. Så lenge de hver sommer avdekker store mangler i ungdoms sommerjobber må de fortsette. Ungdom i sommerjobb trenger en vaktbikkje. Det har de med LO og alle de unge tillitsvalgte som besøker lokale bedrifter og ungdom over hele landet. Godt jobba!

Den siste tiden har media vært opptatt av at kommunelistene langt på vei viser at det er menn som er ordførerkandidater, og at ungdom er nesten fraværende på listene. Det er partiene som har ansvaret for nominasjonsprosessene, og alt arbeidet skjer lokalt. Over flere valg har Arbeiderpartiet hatt slagordet " Alle skal med". Dette må gjelde for nominasjonsprosessene og listene også. For demokrati og folkestyret handler nettopp om at det er folket som styrer – og det beste er om listene speiler den befolkningen som skal stemme. For demokrati handler om mangfold. Det blir bedre folkestyre om flere ulike grupper av folket deltar. Alle har ulike erfaringer, engasjement og kompetanse. Dette styrker de politiske valgene som skal gjøres. Det gjør rett og slett politikken bedre. Og det kan ikke være slik at lokal og regionalpolitikk stort sett drives av voksne menn. Mange steder er det slik. Arbeiderpartiet har bestemmelser om 50/50 fordeling av kjønn. Det sikrer flere kvinner på listene, og at flere kvinner spørres. AUF er en sterk politisk organisasjon som skolerer en rekke unge politikere til å bli folkevalgte. Selvsagt skal disse på listene, og på plasser som gjør at de kan velges til faste plasser i kommunestyrer og fylkesting.
Dagens selvskryt kommer av et blikk på fylkestingslista for neste periode. Jeg er stolt lagleder for et lag som har alt! Vi har kvinner og menn i like mengder, vi har unge folk og pensjonister. Vi har folk midt i livet, og vi har noen av de som ikke er født og oppvokst i Norge. Alle har ulik bakgrunn og utdanning. Jeg er lagleder for et lag som speiler befolkningen i Akershus. For når Akershus AP sier “alle skal med” mener vi det.