De siste ukene har fokuset om samhandlingsreformen vært på den praktiske innføringen som starter 1. januar 2012. Mange kommuner har allerede gjort mange av grepene i reformen, noen må gjøre jobbe nå. Inspirasjonen til reformen kommer fra de mange kommuner som alene eller i samarbeid med andre kommuner har utviklet lokalmedisinske sentra.

Og det mer på tross av systemene enn med hjelp fra systemene. Nå legges lovverk, forskrifter og finansiering til rette slik at det skal bli lettere for andre kommuner å gjøre det samme.
Det har vært ført en skremselspropaganda om at ikke alle vil få nødvendig sykehusbehandling på grunn av samhandlingsreformen. Det stemmer ikke. Alle som trenger det skal på sykehus! Det skal fortsatt være legen som bestemmer dette og ingen andre. Men der kommunen kan bygge opp sitt tilbud, og med det tilby en minst like god behandling, betyr det at pasienter slipper innleggelse på sykehus, fordi de kan få et like godt, eller bedre tilbud i nærmiljøet sitt.
Det betyr rett behandling, på rett sted til rett tid.

Det hevdes også at utskrivingsklare pasienter på sykehus er en for stor oppgave for kommunene. Dette er jeg uenig i. Antall utskrivingsklare pasienter som må vente, er lite sammenlignet med antall utskrivelser totalt. Mange sykehus og kommuner samarbeider allerede så godt at dette ikke er et problem. Da må alle kommuner og sykehus kunne klare det.
Med samhandlingsreformen legger vi til rette for bedre samarbeid og avtaler. Kommunene får 4000 kr per døgn for å ta ansvaret, og hvis kommunen helt eller delvis ikke klarer dette, går pengene tilbake til sykehuset. Kommunen taper ingen ting, men innbyggerne mister et gode.

Samhandlingsreformen er ingen sparereform. Vi bruker i dag mye penger på helse og omsorg, noe vi skal fortsette med. Behovene innen helse og omsorg kommer til å stige i årene som kommer, fordi mange av oss blir eldre samtidig. Med samhandlingsreformen vil spesialisthelsetjenesten fortsatt vokse, men den vil vokse ”litt mindre mer” enn før. Vi vil stimulere til vekst i kommunale helse og omsorgstjenester, og gi de rette tjenester. Samhandlingsreformen kommer til å ta tid. Fagpersonene skal rekrutteres og ansettes, nye fagfolk skal utdannes, og nye tilbud skal bygges opp.
Derfor er det et dårlig argument å vente med å begynne slik høyresiden ønsker det!

Sonja Mandt
St.rep. Vestfold Ap