pårørende til AUF-erne fra NT kan ta kontakt med Gerd Janne Kristoffersen på tlf. 97720612 eller Susanne Bratli tlf. 91624470 – vi jobber nå med organisering av heimreise for alle

pårørende til AUF-erne fra NT kan ta kontakt med Gerd Janne Kristoffersen på tlf. 97720612 eller Susanne Bratli tlf. 91624470 – vi jobber nå med organisering av heimreise for alle

Dette er innlegget jeg holdt i Stortinget 16.juni i forbindelse med representantforslag om å legge ned fylkeskommunen som forvaltningsnivå:

Jeg registrerer at virkelighetsoppfatningen i forhold til fylkeskommunene spriker veldig.
Som fylkespolitiker i Nord-Trøndelag fra 1995 til 2009, hvorav de siste 6 årene medlem av fylkesrådet, må jeg bare si at jeg overhode ikke kjenner meg igjen i den beskrivelsen av fylkeskommunene som H og FrP opererer med. Måten enkeltrepresentanter fra disse partiene til stadighet omtaler fylkeskommunene og fylkepolitikerne på provoserer meg kraftig.
En ting er å mene at forvaltningsnivået må avvikles, men så lenge det ikke har skjedd, så vil jeg minne om at fylkeskommunene tross alt har en viktig rolle og utfører viktige oppgaver. Det fortjener både de ansatte og politikerne i fylkeskommunene ros for.
Å omtale fylkeskommunen som noe som gjør at vi får mer byråkrati i Norge, må være å snakke mot bedre vitende. Om vi legger ned fylkeskommunen så må likevel noen utføre de oppgavene fylkeskommunene har i dag – og disse noen er de ansatte. Det blir ikke mindre ansatte i offentlig sektor av å flytte oppgavene til andre forvaltningsnivåer, de får bare andre arbeidsgivere. Og de aller fleste ansatte i fylkeskommunene er faktisk lærere i videregående skole, eller ansatt i tannhelsetjenesten.
Fylkeskommunene er både politiske institusjoner og forvaltningsorganer. De har bla. ansvar for videregående opplæring, tannhelsetjenesten, regional og lokal samferdsel, strategisk bruk av nærings- og distriktspolitiske virkemidler, operativt ansvar for tilretteleggende virkemidler for næringsutvikling og lokalsamfunnsutvikling, fylkesplanlegging, folkehelsearbeidet, kultur og kulturminneforvaltning.
Mange offentlige oppgaver løses best i et geografisk perspektiv mellom landet som helhet og den avgrensning som kommunene representerer. Dette er for det første oppgaver som angår eller har virkning for et større område enn den enkelte kommune, og som derfor trenger kommuneoverskridende løsninger.

For det andre er det oppgaver som av hensyn til stordriftsfordeler løses best med et større befolkningsgrunnlag enn det de fleste kommuner har. For det tredje er det oppgaver som krever mer ressurser i form av økonomi og spesialisert kompetanse enn hva en enkelt kommune har til rådighet. Det er behov for et folkevalgt regionalt nivå for å løse mange av disse oppgavene.

Fylkeskommunene gjør en viktig jobb – og de er viktige regionale motorer for regional utvikling. Fylkeskommunene er ikke overkommuner, men de fyller en viktig rolle i å dyrke fram regional samhandling, styrke regionale fortrinn og derigjennom å bidra til økt verdiskaping og sysselsetting regionalt.

Det er viktig med et politisk valgt regionalt nivå som tar denne rollen, for bare politikere vil ha den legitimiteten det kreves å kunne gå inn å ta på seg ledertrøya i slike prosesser.

For ikke lenge siden stod jeg på talerstolen og skrøt av fylkeskommunene og måten de har løst de nye oppgavene de fikk i forbindelse med forvaltningsreformen.
Dette viser at fylkeskommunene er godt egnet til å få nye oppgaver, og jeg mener vi heller burde diskutere å gi fylkeskommunene flere oppgaver enn å diskutere å legge dem ned.

Helt til slutt vil jeg si følgende: det blir mindre – ikke mer – lokaldemokrati av å legge ned fylkeskommunene. Alle disse oppgavene som må sees i et større perspektiv enn kommunenivå, kan ikke overføres til kommunene.
Å legge ned fylkeskommunen vil i realiteten bety at oppgaver overføres fra et regionalt folkevalgt nivå til den regionale statsforvaltning.
Det kan man ikke påstå styrker lokaldemokratiet.