Personell i internasjonale operasjoner tjenestegjør på vegne av den norske stat. De gjør en svært viktig jobb under tøffe forhold, og det er samfunnets ansvar og plikt å gi disse den anerkjennelsen og støtten de fortjener, også etter at de har kommet hjem.
Norge har hatt 120 000 kvinner og menn i utenlandsoperasjoner siden andre verdenskrig. De aller fleste har fått verdifull erfaring fra disse operasjonene, mens en del sliter med fysiske og psykiske skader.
En gruppe veteraner fra tidligere internasjonale operasjoner holdt mandag 5. juli en markering foran Stortinget, der noen symbolsk leverte tilbake medaljer i protest mot myndighetenes behandling av dem. Det var en sterk, gripende og verdig markering. Det er trist at enkelte veteraner fra internasjonale operasjoner føler at de ikke har blitt ivaretatt av samfunnet etter at de har kommet hjem. Som nasjon har vi et ansvar for å gi veteranene våre de rettigheter og den støtte og anerkjennelse de har krav på og fortjener.
Storsamfunnet må erkjenne at det ikke har vært gjort et godt nok arbeid med å ivareta veteranene tidligere. Heldigvis er det gjort mye de siste årene, og mer bør gjøres. De siste årene er familiepolitikken og psykiatritjenesten styrket, erstatnings- og kompensasjonsordningene er forbedret, og ikke minst er synligheten og anerkjennelsen gjennom markeringer økt. Det gis nå vesentlige tilskudd til lavterskeltilbud, som kameratstøtte, samlinger og pårørendearbeid i hele landet. Det er også satt i gang et eget forskningsprogram blant annet på veteraners helse og psykiske belastningsskader etter internasjonale operasjoner. Dette for å nevne noe.
Vi kan – og bør – helt sikkert bli enda bedre på å synliggjøre støtte og anerkjennelse for veteranene. Dette er kvinner og menn som har gjort en svært viktig jobb på vegne av Norge. Veteranene fortjener gode og forutsigbare vilkår etter endt tjeneste. Erstatnings- og kompensasjonsordningene er derfor forbedret, blant annet ved at det er vedtatt en ny ordning for de som tjenestegjør i internasjonale operasjoner fra 2010 og ved at det også er vedtatt en ny kompensasjonsordning for de som tjenestegjorde før 2010. Likevel er det ikke alle som mener at ordningene er gode nok. Det bør vi ta på alvor. Vi bør derfor gå gjennom de eksisterende erstatnings- og kompensasjonsordninger for å se på eventuelle urimeligheter i disse. Det fortjener våre veteraner.

Personell i internasjonale operasjoner tjenestegjør på vegne av den norske stat. De gjør en svært viktig jobb under tøffe forhold, og det er samfunnets ansvar og plikt å gi disse den anerkjennelsen og støtten de fortjener, også etter at de har kommet hjem.
Norge har hatt 120 000 kvinner og menn i utenlandsoperasjoner siden andre verdenskrig. De aller fleste har fått verdifull erfaring fra disse operasjonene, mens en del sliter med fysiske og psykiske skader.
En gruppe veteraner fra tidligere internasjonale operasjoner holdt mandag 5. juli en markering foran Stortinget, der noen symbolsk leverte tilbake medaljer i protest mot myndighetenes behandling av dem. Det var en sterk, gripende og verdig markering. Det er trist at enkelte veteraner fra internasjonale operasjoner føler at de ikke har blitt ivaretatt av samfunnet etter at de har kommet hjem. Som nasjon har vi et ansvar for å gi veteranene våre de rettigheter og den støtte og anerkjennelse de har krav på og fortjener.
Storsamfunnet må erkjenne at det ikke har vært gjort et godt nok arbeid med å ivareta veteranene tidligere. Heldigvis er det gjort mye de siste årene, og mer bør gjøres. De siste årene er familiepolitikken og psykiatritjenesten styrket, erstatnings- og kompensasjonsordningene er forbedret, og ikke minst er synligheten og anerkjennelsen gjennom markeringer økt. Det gis nå vesentlige tilskudd til lavterskeltilbud, som kameratstøtte, samlinger og pårørendearbeid i hele landet. Det er også satt i gang et eget forskningsprogram blant annet på veteraners helse og psykiske belastningsskader etter internasjonale operasjoner. Dette for å nevne noe.
Vi kan – og bør – helt sikkert bli enda bedre på å synliggjøre støtte og anerkjennelse for veteranene. Dette er kvinner og menn som har gjort en svært viktig jobb på vegne av Norge. Veteranene fortjener gode og forutsigbare vilkår etter endt tjeneste. Erstatnings- og kompensasjonsordningene er derfor forbedret, blant annet ved at det er vedtatt en ny ordning for de som tjenestegjør i internasjonale operasjoner fra 2010 og ved at det også er vedtatt en ny kompensasjonsordning for de som tjenestegjorde før 2010. Likevel er det ikke alle som mener at ordningene er gode nok. Det bør vi ta på alvor. Vi bør derfor gå gjennom de eksisterende erstatnings- og kompensasjonsordninger for å se på eventuelle urimeligheter i disse. Det fortjener våre veteraner.

Skolevalgene har en noe røffere form en andre debatter i valgkampen. Likevel har partiene og deres ungdomsrepresentanter et ansvar for hvilke temaer som tas opp i disse debattene. Representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet har ikke imponert i årets skoledebatter. Ved å forsøke å score billige poenger på nei til nynorsk og billigere sprit avslører en ganske fort hvor useriøs en er. Skoleelevene avslører ganske sikkert også dette. Det er imponerende at representantene fra AUF tok opp de virkelige utfordringene i skoledebattene. Nynorsk og billigere sprit er kanskje ikke menneskehetens viktigste spørsmål?

Stein Erik Hagen og investor Christen Sveaas blar opp 2 millioner kroner hver i valgkampbidrag til Fremskrittspartiet. I tillegg kommer det betydelige beløp fra flere andre næringslivstopper som reder Herbjørn Hansson, gründer Sverre Hanssen, investor Øystein Stray Spetalen og reder Leif O. Høegh. Dette melder NTB og Dagens Næringsliv, ikke akkurat kjent for å være venstrevridd. Frp – for rikfolk flest!

Stein Erik Hagen og investor Christen Sveaas blar opp 2 millioner kroner hver i valgkampbidrag til Fremskrittspartiet. I tillegg kommer det betydelige beløp fra flere andre næringslivstopper som reder Herbjørn Hansson, gründer Sverre Hanssen, investor Øystein Stray Spetalen og reder Leif O. Høegh. Dette melder NTB og Dagens Næringsliv, ikke akkurat kjent for å være venstrevridd. Frp – for rikfolk flest!

NAF avd. Nedre Romerike sendte for en tid tilbake spørsmål til de politiske partiene i Akershus om utbyggingen av rv 22 til Hovinhøgda og om kryssing av Glomma. La meg med en gang beklage at Arbeiderpartiet ikke svarte på spørsmålene. Det skyldes en intern glipp som vi ikke kan laste noen andre for, men dersom NAF hadde vært interessert i hva også fylkets største parti mener, kunne en jo tatt en telefon eller sendt en ny e-post.
Nestleder i NAF avd. Nedre Romerike, Johan Saers – som for øvrig også er aktiv i Aurskog-Høland Høyre – har i et dokument datert 30. juni oppsummert hva de ulike partiene mener om spørsmålene som ble stilt om rv 22. Det er bare så synd at Saers ikke evner å legge av seg Høyre-hatten. Konklusjonene han trekker er rett og slett et resultat av useriøst arbeid og ufint spill. Også Venstre (Libak) og Senterpartiet (Sundsbø) har i ettertid kommentert NAF/Saers sine konklusjoner.
Som før nevnt, svarte ikke Arbeiderpartiet på spørsmålene. NAF/Saers konkluderer da med at: ”Vi i NAF tolker mangelen på svar og den praksis Ap har vist gjennom mangfoldige år at Ap ikke akter å arbeide for en ny Glommakryssing.” Dette er selvsagt helt feil.
Hvorfor opptrer NAF på en slik useriøs måte? Er dokumentet datert 30. juni behandlet av NAF avd. Nedre Romerike sine valgte organer?
De politiske partiene i Akershus forventer en oppklaring fra NAF. Og den oppklaringen bør ikke komme fra Johan Saers. Han har nemlig null tillit i denne saken.