Matkjedeutvalget avdekker store og alvorlige maktkonsentrasjoner i verdikjeden for mat. Det er svært uheldig at matbaronene henter inn milliardbeløp i egen lomme for å gi leverandørene markedsadgang. En slik utøvelse av makt går på bekostning av norske forbrukere og utarmer hele verdikjeden for mat. Dette minner om maktmisbruk som hindrer mangfold, innovasjon og produktutvikling som tjener forbrukerne. Det som er avdekket gjennom utvalgets arbeid, tyder på misbruk av makt på bekostning av norske forbrukere, råvareprodusenter og leverandører.

Maktkonsentrasjonen som er avdekket av matkjedeutvalget fastslår et klart behov for å gjennomgå lovverket. En ytterligere maktkonsentrasjon i dagligvarehandelen må umiddelbart stoppes og situasjonen tilsier at en innføring av eierskskapsbegrensninger i dagligvarehandelen er et virkemiddel som nå må vurderes.

Mangfoldet i norske matbutikker må sikres og leverandørenes adgang til markedet og norske forbrukere må sikres på en bedre måte enn hva som er tilfelle i dag. Her må det foretas en gjennomgang av systemet med sikte på å sikre markedsadgang for leverandørene som har varer forbrukerne vil ha.

Det bør umiddelbart vurderes å innføre en Franchiselov for å sikre tilstrekkelig forutsigbarhet for kjøpmannen samtidig som hensynet og rettighetene for de ansatte i dagligvarehandelen forsterkes.

Vi har sett en utvikling hvor matkjedene erobrer ulike arenaer som igjen underbygger maktforholdet. Dette skjer blant annet på distribusjonsleddet. At matvarekjedene lenge har presset leverandørene for å gi fra seg distribusjonen av varene er uheldig og en ytterligere utvikling av dette forholdet er derfor ikke ønskelig.

Rapporten som utvalget har fremlagt må nå underlegges en bred behandling og må ende opp i Stortinget med konkrete regulerings- og lovforslag. Den nye stortingsmeldingen om mat og landbruk kan kun løse mindre av de problemstillinger som nå er avdekket, derfor må hele rapporten underlegges en bred behandling.

Målet med i denne behandlingen må være et bedre utvalg, riktig pris og en dagligvarehandel med den åpenheten som trengs for å sikre forbrukerne det tilbudet de har krav på.

På Arbeiderpartiets landsmøte er pelsdyrnæringens fremtid et tema som vil bli diskutert. Dette er et tema det er delte meninger om også i Arbeiderpartiet. Hva mener du?

De som er motstandere av pelsdyrnæringen argumenterer med at dyrehold som har det målet å produsere et luksusprodukt som pels ikke kan forsvares, og mener at dyrene ikke behandles godt nok.

De som argumenter for, mener at pelsdyrnæringen er en næring som er godt etablert her i landet, og at hvis produksjonen ikke skjer i Norge, vil den sannsynligvis foregå i land med dårligere dyrevelferd. For mange distrikter er også dette en veldig viktig næring som skaper arbeidsplasser og sikrer inntekter.

Arbeiderpartiet mener at all håndtering av dyr skal skje med omsorg og respekt for dyrets egenart, og at alle dyr har en egenverdi ut over den nytteverdi de har for oss. Regjeringen har gjennom den nye dyrevelferdsloven lagt til rette for dyrenes velferd og det ansvar som påhviler den som har dyr. I pelsdyrnæringen har det både gjennom media og gjennom Mattilsynets kontroller på anleggene fremkommet brudd på gjeldende lovverk som er totalt uakseptable.

Regjeringen har nylig vedtatt en ny forskrift som stiller strengere krav til pelsdyrhold, bl a ved at det stilles strengere krav til at oppdrettere skal ha daglig tilsyn med og stell av dyrene. I tillegg har pelsdyrnæringen nå innført en obligatorisk sertifiseringsordning, og det vil bli foretatt flere umeldte tilsyn og sterkere virkemiddelbruk fra Mattilsynets side.

Fra Arbeiderpartiets side har vi gitt klar beskjed om at vi vil følge utviklingen i næringen nøye, og dersom dyrevelferden innen norsk pelsdyrhold ikke bedres, vil en nærmere vurdering av en styrt avvikling av næringen være riktig.

De vedtakene Arbeiderpartiets landsmøte gjør om pels kan selvsagt påvirke næringens fremtid. Enkelte forslag går ut på å forby pelsdyrnæringen helt, andre vil kutte pengestøtten og noen vil ha det som i dag, men med strengere regler.

Jeg håper mange av dere vil benytte anledningen til å si hva dere mener om pelsdyrnæringen i kommentarfeltet. Debatten vil være åpen til landsmøtet.

Det er i beste fall naivt av høyresiden og partileder Erna Solberg å tro at petroleumsinntektene er årsaken til at Norge har kommet seg helskinnet igjennom finanskrisa.

Samfunnsmodellen er nøkkelen
Vi har Europas lavest arbeidsledighet. Norske arbeidere er blant verdens mest produktive. Norges velferdssamfunn er blant verdens beste. Vårt samfunn er ingen selvfølge, men et resultat av modige politiske valg. Veldig mange av oss er i jobb, kvinner som menn. Få er arbeidsledige, samtidig som vi produserer raskere og bedre enn de fleste, som igjen gjør oss konkurransedyktige på et tøft internasjonalt marked. Årsaken til at vi klarer oss så godt er en samfunnsmodell med samarbeid for vekst og velferd, og langt fra plattformene langs kysten, og en forlenget arm av leverandørindustri.

Rettferdig fordeling
Europas laveste ledighet og høyeste produktivitet har ikke kommet av seg selv, men er villet politikk fra den rødgrønne regjeringen, og en kamp for like muligheter til alle som innebærer en mer rettferdig fordeling. Forklaringen ligger i den tredelte norske modellen. Først og fremst har vi et skattenivå som er så lavt som mulig, men høyt som nødvendig, så har vi en stor og trygg offentlig sektor, og til sist sterke og fornuftige fagforeninger. Disse tre faktorene er årsaken til vår høye produktivitet og konkurransefortrinn, og er utvilsomt viktigste grunn til at Norge klarer seg så godt gjennom finanskrisa.

Handler om arbeidsplasser
Vårt grunnlag for vekst og velferd er fordeling, glede og trivsel. Vi skaper for å dele, og deler for å skape mere. Vårt samfunn sørger for trygge mennesker som tør å satse, og frie mennesker som satser på sine drømmer. Solbergs oljeillusjon er like misforstått som Fremskrittspartiets (u)økonomiske politikk. Handlingsregelen er ikke tatt ut fra luften, men er et viktig verktøy for å motvirke økt rente, som igjen er drepen for norske selskaper som selger sine produkter til utlandet. De må prise seg ut fordi varene blir dyrere. Ordrebøkene tømmes, og arbeidsplassene står i fare. Og da spiller det liten rolle hvor mange oljepengen man faktisk har, i motsetning til hva både Høyre og Fremskrittspartiet mener.

Ta ansvar!
Trygge arbeidsplasser, høy produktivitet, små lønnsforskjeller, teknologi, kompetanse, og en god og ansvarlig økonomisk politikk, hvor man bygger på gjensidig tillit mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere er viktigst. For det er helheten teller mest, spesielt i situasjoner som finanskrisen. Men gjensidig ansvarlighet i trepartssamarbeidet er ingen selvfølgelighet, for det handler om tillit, som heller ikke er en tilfeldighet, men vår klare politiske prioritet. Vi lytter til fagbevegelsen. Vi lytter til arbeidsgiverne. Vi baserer vår politikk på tillitt og langsiktighet, som jeg absolutt anbefaler både Høyre og Fremskrittspartiet, men det spørs om de ikke vender seg vant vekk, og bare lytter til en av partene, uten særlig samarbeid for vekst og velstand.

Norge er aldri ferdig bygget. Arbeidslivet og næringslivet er stadig i endring, og utfordres hele tiden av andre land. Hvordan mener du Arbeiderpartiet best mulig møter fremtidens næringsliv? Hva skal vi leve av, og for i årene fremover? Vi Arbeiderpartipolitikere i næringskomiteen ønsker dine innspill her på arbeidsportalen de neste ukene. Alle kommentarer blir lest, også oppsummerer jeg deres innlegg etter 5. desember.

Terje Aasland, leder i næringskomiteen på stortinget