At regjeringen vil fjerne fritaket på autodieselavgiften på biodiesel har skapt debatt de siste dagene. Regjeringens forslag har to gode begrunnelser. For det første så er det mange innvendinger mot førstegenerasjons biodiesel sett i ett bærekraftig perspektiv. Det internasjonale panelet for bærekraftig utvikling under FNs miljøprogram la nylig frem en urovekkende rapport om biodrivstoff. Ifølge rapporten vil den forventede økningen av jordas befolkning på rundt 40 prosent føre til et kraftig press mot landressursene for å produsere nok mat. Mat er som kjent allerede i dag en mangelvare. Klimaendringene, som ekstremvær og økt vannstand, vil dessuten øke presset ytterligere fordi produktiviteten i jordbruket vil gå ned. Rapporten peker også på den mulige negative klimaeffekten med å gjøre naturlige landarealene som skog og kratt om til areal hvor man dyrker produkter for biodiesel. Dette er også grunnen for at AP sier nei til ”mat på tanken”. Det avgiftsfritaket vi har hatt i Norge skiller ikke på hvor råstoffet kommer fra eller fra hvilke produkter det er laget av. Altså er det et lite treffsikkert virkemiddel som vil bidra til å opprettholde en biodieselproduksjon basert på produkter dyrket fram i matjord.

Det andre argumentet for avgiftsendringen er at også biler som går på biodiesel forårsaker bilulykker, køer, veislitasje og støy. Det er derfor ikke rimelig å ha fortsatt fritak for denne delen av veiavgiften. Regjeringen foreslår fortsatt fritak på CO2-avgiften for biodiesel slik som det er i dag.

Regjeringen har også to andre virkemidler for å sikre økt bruk av biodiesel. Det ene er omsetningspåbudet som ble innført i april i år. Dette pålegger et minimum av innblandet biodiesel også i ”vanlig” diesel. Innblandingsdelen er tenkt økt etter hvert slik at andelen biodiesel i Norge vil øke. Det siste virkemiddelet er helt i trå med FNs anbefaling for å øke styresmaktenes innsats for å utvikle 2. generasjons biodrivstoff. I første omgang har regjeringen satt av 100 millioner til dette i neste års budsjett.

Det er ingen grunn til bombastisk å slå fast at vi med denne avgiftsendringen vil ødelegge for en økt biodrivstoffandel i tiden framover. Tvert imot er forslaget, som ble lagt fram av daværende finansminister Kristin Halvorsen, i tråd med en bærekraftig utvikling som vi moralsk står inne for.

At regjeringen vil fjerne fritaket på autodieselavgiften på biodiesel har skapt debatt de siste dagene. Regjeringens forslag har to gode begrunnelser. For det første så er det mange innvendinger mot førstegenerasjons biodiesel sett i ett bærekraftig perspektiv. Det internasjonale panelet for bærekraftig utvikling under FNs miljøprogram la nylig frem en urovekkende rapport om biodrivstoff. Ifølge rapporten vil den forventede økningen av jordas befolkning på rundt 40 prosent føre til et kraftig press mot landressursene for å produsere nok mat. Mat er som kjent allerede i dag en mangelvare. Klimaendringene, som ekstremvær og økt vannstand, vil dessuten øke presset ytterligere fordi produktiviteten i jordbruket vil gå ned. Rapporten peker også på den mulige negative klimaeffekten med å gjøre naturlige landarealene som skog og kratt om til areal hvor man dyrker produkter for biodiesel. Dette er også grunnen for at AP sier nei til ”mat på tanken”. Det avgiftsfritaket vi har hatt i Norge skiller ikke på hvor råstoffet kommer fra eller fra hvilke produkter det er laget av. Altså er det et lite treffsikkert virkemiddel som vil bidra til å opprettholde en biodieselproduksjon basert på produkter dyrket fram i matjord.

Det andre argumentet for avgiftsendringen er at også biler som går på biodiesel forårsaker bilulykker, køer, veislitasje og støy. Det er derfor ikke rimelig å ha fortsatt fritak for denne delen av veiavgiften. Regjeringen foreslår fortsatt fritak på CO2-avgiften for biodiesel slik som det er i dag.

Regjeringen har også to andre virkemidler for å sikre økt bruk av biodiesel. Det ene er omsetningspåbudet som ble innført i april i år. Dette pålegger et minimum av innblandet biodiesel også i ”vanlig” diesel. Innblandingsdelen er tenkt økt etter hvert slik at andelen biodiesel i Norge vil øke. Det siste virkemiddelet er helt i trå med FNs anbefaling for å øke styresmaktenes innsats for å utvikle 2. generasjons biodrivstoff. I første omgang har regjeringen satt av 100 millioner til dette i neste års budsjett.

Det er ingen grunn til bombastisk å slå fast at vi med denne avgiftsendringen vil ødelegge for en økt biodrivstoffandel i tiden framover. Tvert imot er forslaget, som ble lagt fram av daværende finansminister Kristin Halvorsen, i tråd med en bærekraftig utvikling som vi moralsk står inne for.

FRP har nå gått inn for å redusere den 3 årige politihøyskole utdanningen til 1 år. De har tidligere også stått for det samme. De sa i behandlingen av politirolle meldingen at man ikke trengte 3 år på høyskole for å lempe fyll i oslos gater. Da fikk de også med seg Høyre til å gå inn for å diffransiere utdanningsløpet.
Dette er regjeringspartiene veldig i mot av flere grunner.
For det første så vil vi fortsatt at vi skal ha enhetspolitiet som har en god grunn utdanning i bunn over hele landet. Dette sikrer rettsikerheten til innbyggerene og sørger for kvalitet i polititjenesten.
For det andre så går sammfunnsutviklingen i ett kjapt tempo, også når det gjelder kriminalitetsutviklingen. Det er mer organisert kriminalitet på tvers av landegrenser, det er en kjapp utvikling av nye etterforsknings metoder og man har en økende bruk av teknologi blant de kriminelle. Alt dette peker mot ett enda bedre utdannet politikorps, ikke dårligere utdannet.Det er også slik at andre Europeiske land nå kopierer den Norske politi utdanningen.
Det er også slik at med å ha god kompetanse også på de politttjenestemenn og kvinner som patruljerer så avdekker man i større grad de som står bak og organiserer kriminaliteten. Man får altså tatt flere av de som profiterer mest på å være kriminell. Med å redusere kompetansen under grunnutdanningen vil man altså redusere oppklaringen av den organiserte kriminaliteten. Man vil også få ett politikorps hvor det kunn er noen utvalgte som vil ha kompetanse til å ta i bruk nye metoder. Regjeringen har nå innført en DNA reform som finansieres sentralt. Det vil være meningsløst om ikke alle politiutdannete skal kunne bruke denne metoden til å avdekke kriminalitet.

FRP sier også i det samme utspillet at man ikke trenger høyskole for å frakte fanger og sitte vakt i rettsaker. Dette er vi i stor grad enig i men vår løsning er ikke som FRP og H sin å privatisere disse oppgavene. Vi har i steden bare i år gitt 460 nye sivile stillinger til etaten til denne typen oppgaver. Dette frigjør politiutdannet personell samtidig som vi beholder oppgavene innefor politiet. Hvis man skal sette dette ut på anbud setter man samtidig en del av sikkerheten i spill fordi man nødvendigvis vil søke å bruke så lite personell som mulig.

Dette er nok ett lettvint utspill fra FRP som vil gi ett mer utrygt samfunn, noe som regjeringspartiene tar sterkt avstand fra.

Thomas Breen
Justiskomiteen
Arbeiderpartiet.

Økonomisk kriminalitet stiller samfunnet overfor store utfordringer, og er en vedvarende trussel mot grunnleggende verdier som den norske velferdsstaten er tuftet på. Derfor er det oppsiktsvekkende at Fremskrittspartiet ønsker en høyere terskel for å straffe folk for å snyte på skatten.
Stortinget vedtok nylig siste del av den nye straffeloven, der bedrageri, skattesvik og andre økonomiske lovbrudd er omfattet. I sin behandling av den nye loven, går Frp inn for å slakke på kravet for å bli dømt for skattesvik. Fremskrittspartiet mener skattereglene er alt for uoversiktelige og kompliserte, og skriver ”straffeloven bør ha en høyere terskel for å straffe skatteytere som ikke har forstått, eller som har misforstått regelverket.”
Et overraskende forslag fra partiet som profilerer seg som lov- og ordenpartiet. Derfor er det betryggende at det rødgrønne flertallet går klart i mot å avkriminalisere skattesvik. Og det er klare begrunnelser for det: Veldig mye av den kriminaliteten vi har er økonomisk motivert. Enten det dreier seg om vinningsforbrytelser, narkotikasalg eller ran. Felles for de som genererer penger fra slik aktivitet er at de har et behov for å hvitvaske sine verdier, eller skjule dem. Og det er i den forbindelse de rødgrønne partiene vil rope ett varsko om å avkriminalisere deler av skattesvik-bestemmelsen. Den endringen Frp foreslår, vil utvilsomt redusere avdekking av ikke bare unndragelser av midler fra felleskassa vår, men også redusere muligheten til å avdekke andre former for alvorlig kriminalitet – siden det å følge pengestrømmen i mange saker er avgjørende for å avdekke, oppklare og straffe.
Dette er et bevis på at Fremskrittspartiet bare skal være tøff mot kriminalitet på utvalgte områder, at partiet vil være tøff mot de svake, men beskytte de sterke. Dette passer inn i profilen hvor de er et parti for pengemakta. Men det passer nok dårligere inn i den profilen de prøver si de har, nemlig partiet for folk flest. Heldigvis så syns folk flest at man ikke skal snyte på skatten og dermed stjele fra felleskassa. Folk flest er opptatt av å avdekke kriminalitet, og vil nok ikke redusere muligheten ved å avkriminalisere skattesvik.

Økonomisk kriminalitet stiller samfunnet overfor store utfordringer, og er en vedvarende trussel mot grunnleggende verdier som den norske velferdsstaten er tuftet på. Derfor er det oppsiktsvekkende at Fremskrittspartiet ønsker en høyere terskel for å straffe folk for å snyte på skatten.
Stortinget vedtok nylig siste del av den nye straffeloven, der bedrageri, skattesvik og andre økonomiske lovbrudd er omfattet. I sin behandling av den nye loven, går Frp inn for å slakke på kravet for å bli dømt for skattesvik. Fremskrittspartiet mener skattereglene er alt for uoversiktelige og kompliserte, og skriver ”straffeloven bør ha en høyere terskel for å straffe skatteytere som ikke har forstått, eller som har misforstått regelverket.”
Et overraskende forslag fra partiet som profilerer seg som lov- og ordenpartiet. Derfor er det betryggende at det rødgrønne flertallet går klart i mot å avkriminalisere skattesvik. Og det er klare begrunnelser for det: Veldig mye av den kriminaliteten vi har er økonomisk motivert. Enten det dreier seg om vinningsforbrytelser, narkotikasalg eller ran. Felles for de som genererer penger fra slik aktivitet er at de har et behov for å hvitvaske sine verdier, eller skjule dem. Og det er i den forbindelse de rødgrønne partiene vil rope ett varsko om å avkriminalisere deler av skattesvik-bestemmelsen. Den endringen Frp foreslår, vil utvilsomt redusere avdekking av ikke bare unndragelser av midler fra felleskassa vår, men også redusere muligheten til å avdekke andre former for alvorlig kriminalitet – siden det å følge pengestrømmen i mange saker er avgjørende for å avdekke, oppklare og straffe.
Dette er et bevis på at Fremskrittspartiet bare skal være tøff mot kriminalitet på utvalgte områder, at partiet vil være tøff mot de svake, men beskytte de sterke. Dette passer inn i profilen hvor de er et parti for pengemakta. Men det passer nok dårligere inn i den profilen de prøver si de har, nemlig partiet for folk flest. Heldigvis så syns folk flest at man ikke skal snyte på skatten og dermed stjele fra felleskassa. Folk flest er opptatt av å avdekke kriminalitet, og vil nok ikke redusere muligheten ved å avkriminalisere skattesvik.

I revidert i dag kom det nok en kraftig satsing mot de uheldige virkningene av finanskrisa. Med mer penger til Innovasjon Norge og flere tiltaksplasser for arbeidsledige for å nevne noe skal vi klare å holde løftet om lavest arbeidsledighet i Europa gjennom finanskrisa. Arbeid er og blir det viktigste for å kunne opprettholde velferdssamfunnet vårt og dermed ivareta den norske modellen. Arbeidskrafta er vår viktigste ressurs for å kunne skape verdier og dermed fordele våre verdier.
Det blir også mere penger til våre kommuner slik at man kan få ett nødvendig løft for det kommunale barnevernet som bla Hedmark Arbeiderparti har vært opptatt av. Det trengs en satsing nå på det kommunale barnevernet skal vi kunne gi en tilfredsstillende omsorg for de som trenger det mest.

I tilegg så har kulturministeren i dag kommet med sin pott av tiltakspakka som skal gå til idrett og kultur. Dewt betyr bla. at Tynset kommune nå får 4 millioner for å starte opp byggingen av kulturbygget på Kvikne. Det betyr også at Os kommune får drøyt 2,5 millioner for å bygge ett ski og skiskytter anlegg ved Hummelfjell. Skal vi trives i distrikts Norge så er ett godt kultur og idrettsliv nødvendig. Derfor er det også at regjeringen med Giske i spissen har gjennomført tidenes kulturløft i Norge.
Nå jobbes det med kulturløft nr 2 fordi vi er så godt som ferdig med det første løftet selv om det i utgangspunktet skulle ta noen år til. Det betyr at vi har stor troverdighet også på kulturpolitikken.

Alt i alt så har dagen i dag vært nok en flott dag for Hedmak og dens innbyggere. Og nok ett bevis på at vi trenger en fortsatt stø kurs med rødgrønn regjering og ansvarlig økonomisk politikk også etter valget til høsten.