TV`n er en stor tidstyv. I hvert fall for meg. Jeg har et bevisstløst forhold til TV. Når jeg kommer hjem fra jobb om kveldene slår jeg gjerne på TV`n for å koble av og ha litt selskap på hybelen. Da har jeg sjelden planer for hva jeg skal se. Så jeg sitter der i sofaen da, og ”zapper” fra kanal til kanal. Det ender ofte opp med at jeg begynner å se på en film som allerede har begynt, som jeg ikke vet hva handler om, for deretter å skifte kanal før filmen er slutt. En ørkesløs vandring…

Jeg blir litt fascinert over de som forteller at de har et bevisst forhold til det å se på TV. De leser programoversiktene, legger en plan over hva de har tenkt å se og hvilke serier de vil følge med på. Da kan man sikkert få mye ut av TV-tittinga. Men der er altså ikke jeg.

Samtidig som jeg driver med min ørkesløse ”zapping” mellom TV-kanalene har jeg ofte laptopen i fanget. Er litt inne på Facebook og Twitter, leser e-poster og surfer på diverse nettsteder. Da oppdager jeg plutselig at det refereres til TV-program som pirrer nysgjerrigheten min. Jeg ”zapper” selvsagt innom disse programmene, for en liten stund. Og slik fortsetter mitt lite bevisste forhold til TV-titting.

Den eneste bevisste handlingen jeg foretar meg med TV`n er å se nyhetssendingene. TV-serier har jeg gitt opp. Jeg glemmer bare å følge med. Har funnet ut at jeg egner meg bedre til å kjøpe seriene etter at de har kommet ut på DVD. Da kan jeg selv planlegge når jeg vil se, og gjerne se mange episoder etter hverandre. Nå venter jeg på neste sesong med True Blood.

Det går med litt tid til TV-titting. Og ganske ofte tenker jeg, hva om jeg kunne brukt denne tida til noe mer fornuftig? Mosjonert, lest en bok eller gått på kino for eksempel?

Jeg er som sagt fascinert over de som har et bevisst forhold til TV og TV-programmene. Men enda mer fascinert er jeg over de som velger å ikke ha TV. De mener TV`n tar altfor mye tid i livene deres, og er fullstendig overflødig. En fascinerende tanke. De bruker heller tida på aktiviteter som gir dem noe. Noen leser masse aviser og bøker, går på besøk eller går på tur. Eller noe helt annet. Hva vet jeg? Jeg er uansett litt imponert over at det går an å leve uten TV.

Hva er ditt forhold til TV? Er du en bevisst TV-bruker? Bruker du TV`n som avkobling og selskap som meg? Er du hekta på alle seriene som går på de ulike kanalene, og bare MÅ følge med? Eller er du av de få som ikke ser TV i det hele tatt?

Heimevernet i Norge er en viktig innsatsstyrke i vårt langstrakte land. Heimevernet er først og fremst en del av vårt militære forsvar, men er også tilgjengelig for sivil innsats ved behov. Det unike med Heimevernet er at man raskt kan mobilisere forholdsvis store mannskaper lokalt. Mannskaper som er trent for ulike oppdrag i ulike situasjoner. Denne lokale mobiliseringen er spesielt viktig i deler av landet, hvor fremkommeligheten grunnet ekstreme værforhold kan være vanskelig både til lands, til vanns og i lufta med.

Dette fikk vi til fulle erfare under uværet Dagmars dramatiske besøk på Nordvestlandet i romjula. Hadde det ikke vært for HV-11 sin raske mobilisering og innsats ville innbyggerne garantert vært både strømløs og veiløs mye lengre enn det de ble.

Jeg er meget skeptisk til forsvarssjefens forslag om å legge ned HV-11 for Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Det er mange gode argument for å opprettholde både Setnesmoen i Rauma og dette heimeverndistrikt som i dag. Argumentene over er noen av disse. I tillegg så har de dramatiske hendelsene 22. juli vist oss at terrorhandlinger kan ramme landet voldsomt, hvor som helst og når som helst.

I Møre og Romsdal har vi mange sentrale objekter som kan være aktuelle terrormål. Her kan for eksempel nevnes gassanleggene på Aukra og den sentrale trafostasjonen på Viklandet i Sunndal. Heimevernet er meget viktig med tanke på slik objektsikring. Politiet har også Heimevernet i bakhånd i aktuelle situasjoner, og kan ved behov anmode om bistand, bl.a. i skarpe situasjoner.

Forsvarsjefen foreslår altså en sentralisering av Heimevernet. Det er jeg sterkt i mot, da dette vil svekke vår beredskapsevne. Ikke bare vil muligheten for å kunne mobilisere raskt lokalt bli dårligere, men den lokale kunnskapen, som det lokale Heimevernet innehar i dag, vil også forsvinne.

I sum vil dette etter min mening svekke vår totale beredskap. Derfor er mitt engasjement i saken stort, og jeg vil gjøre det jeg kan for at forsvarssjefens forslag om å legge ned HV-11, ikke blir en del av regjeringens langtidsplan for forsvaret. Regjeringen er nå i gang med å utarbeide denne langtidsplanen. Målet er at planen skal behandles på Stortinget i løpet vårsesjonen, forhåpentligvis uten forslag om å legge ned HV-11.

Lørdag refererte Aftenposten direkte fra taushetsbelagte vitneforklaringer gitt i tilknytning til 22. juli.

Jeg er rystet over at det lekkes fra vitneforklaringer som ungdommene har gitt i all fortrolighet. Det å nærmest ordrett få se sin fortrolige forklaring, gitt til politiet, på trykk i avisene er en opplevelse disse ungdommene burde vært spart for. Belastningene er fra før allerede meget krevende for de involverte.

Jeg er også rystet over at Aftenposten velger å benytte seg av de opplysningene de har fått tilgang på, på den måten de gjør i lørdagens avis. Ved blant annet å vise til hvor ungdommene kommer fra, og hva de har delt av opplevelser og følelser med politiet i denne ekstreme situasjonen, viser Aftenposten etter min mening fraværende hensyn til ofrene og deres personvern. Dette er svært beklagelig.

I et rettssamfunn som Norge er vi helt avhengig av at folk vil forklare seg til politiet for å få oppklart saker. Men når folk ser at deres fortrolige forklaringer blir direkte gjengitt i media, så kan det føre til at flere vegrer seg for å avgi forklaringer. Dette vil i neste omgang medføre at færre saker oppklares. En slik utvikling vil vi ikke ha.

Derfor er det helt på sin plass at politiet etterforsker hvor lekkasjene kommer fra, og at de skyldige må stå til rette for lekkasjene. Det er som kjent ulovlig å lekke taushetsbelagte opplysninger.

Det vi har sett i tilknyting til denne saken kan på sikt være med å undergrave tilliten til rettsapparatet vårt. Slik kan og vil vi ikke ha det.