Realiseringen av Trollheimstunnelen er nært forestående. Det er jeg svært glad for. Med Trollheimstunnelen vil indre Nordmøre få en mye større bo- og arbeidsmarkedsregion, noe som vil tjene både næringsliv og arbeidsliv, kultur- og fritidsliv. I dag ser vi dessverre at innbyggertallet synker og at arbeidsplasser forsvinner her på indre Nordmøre. Erfaring viser at fergeavløsningsprosjekt medfører vekst og utvikling. Trollheimstunnelen vil gi oss et døgnåpent Nordmøre og dermed en viktig vekstimpuls, men det haster.

Veien fram til realisering av Trollheimstunnelen har vært lang. Alle som har jobbet med store samferdselsprosjekt vet at det er mange tidkrevende og kritiske faser man må gjennom. Det starter med å selge inn prosjektet, argumentere og påvirke prioriterende og bevilgende myndigheter. Man må gjennomføre store og omfattende konsekvensanalyser, kostnadsberegninger, valg av traseer og løsninger, utarbeiding av kommunedelplaner, arealplaner og detaljerte reguleringsplaner før prosjektet endelig kan ut på anbud. Først når alt dette er på plass, inkludert finansieringen, så kan byggingen av et samband som Trollheimstunnelen igangsettes. Nå er vi nesten der.

Jeg har vært folkevalgt i mange år og har selvsagt stor respekt for de grundige og demokratiske prosessene på veien mot realisering av små og store prosjekt. Så også for det nitidige arbeidet med Trollheimstunnelen.

Det er nå igangsatt en aksjon for å få bru over Todalsfjorden med tunnel til Ålvundfossen. Dette alternativet ble sammen med flere andre alternativ vurdert og forkastet under denne grundige, demokratiske prosessen. Å ta opp igjen dette nå, når realiseringen av det vedtatte alternativet er nært forestående, vil kunne resultere i at et døgnåpent Nordmøre skyves langt ut i det blå.

Ikke bare vil nye utredninger, konsekvensanalyser, kostnadsberegninger, utarbeiding av nye arealplaner og høringer ta mange, mange år, men vi kan også risikere at andre samferdselsprosjekt, som er klare for realisering, tar Trollheimstunnelens plass i prioriteringskøen. Det ville være svært uheldig for utviklingen på indre Nordmøre. Vedtak i fylkestinget er som kjent bare gyldig til et nytt vedtak får flertall.

Jeg ønsker ikke en omkamp på trasevalg av Trollheimstunnelen. Nå må vi samle kreftene og sammen arbeide for at den vedtatte Trollheimstunnelen realiseres så raskt som mulig. Det trenger hele Nordmøre.

For dere som vil vite mer om Trollheimstunnelen følg denne lenken

Jeg elsker å gå på kino. Enten det er en spennende actionfilm, en romantisk komedie eller store episke filmer som Ringenes Herre. Å gå på kino er nærmest som en liten virkelighetsflukt, en time-out fra hverdagen. Og når filmen rører ved følelser hos meg, får meg til å reflektere over små og store utfordringer i livet, eller gir meg krampelatter så er jeg storfornøyd. I tillegg er kinobesøk noe du vanligvis gjør sammen med andre. Noe som er kjekt i seg selv.

I disse dager foregår det en revolusjon i Kino-Norge. Norske kinoer digitaliseres. De store filmrullene blir erstattet med datadisker. Det betyr i praksis at alle kinoer kan vise filmpremierer samtidig. Det er et stort framskritt og vil først og fremst bety mest for distriktene.

I dag er det slik at kinoene i de største byene får de nyeste filmene først. De mindre kinoene må deretter vente til interessen dabber av i byene. Det gjør at nyhetsinteressen rundt filmene ikke er så stor når de mindre byene og tettstedene står for tur. Men gjennom digitaliseringen blir nye filmer tilgjengelig for alle kinoene, samtidig.

Det er rundt 240 kinoer i Norge. Få land har så mange kinoer ute i distriktene. Dette er en villet politikk. Gjennom et stort spleiselag mellom stat, kommuner og den enkelte kino er digitaliseringen mulig. Målet er at alle kinoene skal være digitalisert i løpet av 2011.

Dette er en god nyhet for alle. Et godt kinotilbud i nærheten er viktig både for barn, ungdom, voksne og eldre. Gjennom digitaliseringen får vi fersk kinofilm til alle. Film er best på kino og enda bedre som ferskvare. Gled dere, alle filmentusiaster. Det gjør jeg.

Jeg sitter her med tårer i øynene og en stor vond klump i brystet. Nå har det skjedd igjen. En ung mann, akkurat fylt 20 år, har ikke fått det tilbudet han trenger for å få hjelp med sitt rusproblem. La oss kalle den unge mannen Per. Per begynte og ruse seg rundt 17 års alderen og har siden slitt med rusproblem.

Som stortingsrepresentant får jeg forholdsvis mange personlige henvendelser fra enkeltmennesker. Problemene kan være alt fra hvordan man skal søke for å få refusjon etter operasjon for overvekt, til henvendelsen jeg fikk i går fra to fortvilte foreldre som er alvorlig bekymret for sin narkomane sønn. Per er sønnen til dette foreldreparet.

Per er en helt vanlig gutt som dessverre leflet med narkotika i ung alder og ble avhengig. Heldigvis har han foreldre som stiller opp og står på for han. For å gjøre en lang og vond historie kort så har Per vært ut og inn av forskjellige behandlingsopplegg. Det meste uten særlig god virkning for Per.

Jeg har stor respekt for alle de dyktige og engasjerte menneskene som jobber i barnevernet og rusomsorgen. Jeg vet at de aller fleste virkelig er dedikerte i gjerningen sin. Men når en representant fra barnevernet møter opp hos Per, som har alvorlige rusproblem, med spørsmålet: “Vil du fortsatt være i behandling eller vil du ha en egen leilighet her i Asker?”. Da reagerer jeg. Det er flott med brukermedvirkning, men alle skjønner at et slikt spørsmål til en ungdom, som på det tidspunktet knapt erkjente at han hadde et rusproblem, nærmest blir som om du spør en ungdom: ”Vil du ha husarrest eller komme hjem når du selv vil om kveldene?”.

Firkantet lovverk og firkantet tolkning av lovverket
For noen uker siden, etter en periode med mye rusing, tok Per selv kontakt med barnevernet. Han var da motivert til avrusning, behandling og rehabilitering. Først ble det sagt at han skulle få plass til avrusning innen 1. september. Dette er etter min mening alt for dårlig. Per trengte akutt hjelp der og da når han var motivert. Foreldrene presset på og 6. juli fikk Per plass på en avrusningsavdeling i hjemkommunen for 3 uker. Deretter ønsket Per og foreldrene videre behandling og rehabilitering på et kollektiv for rusmisbrukere langt vekk fra hjemkommunen og hans tidligere rusmiljø.

I går skulle Per og foreldrene ha møte med behandlingsapparatet for å planlegge videre opplegg. Møtet startet med at en representant fra barnevernet sa at de gjerne skulle søke om plass på dette kollektivet, men at de ville legge ved en anbefaling om og ikke ta søknaden til følge. Begrunnelsen var visstnok at Per sin situasjon omfattes av to forskjellige lovverk. Dette resulterte i en gedigen nedtur både for Per og foreldrene hans. Kl. 1800 samme dag fikk foreldrene telefon fra avrusningsavdelingen. Per hadde mistet all motivasjon og skrevet seg ut av avdelingen sammen med to andre rusmisbrukere. Foreldrene vet nå verken hvor Per er eller hvordan han har det. De beskrev hvordan de hadde det med følgende ord:

”Det er sorg. Vi aner ikke hvor Per er eller hva han gjør nå.
Vi er maktesløse.
Vi er knuste.
Og jeg føler det er takket være Barnevernet og et firkantet regelverk som ble presentert på en elendig måte.
Fortvilelsen er større enn noen gang.”

Pers historie er ikke enestående
Historien til Per er dessverre ikke enestående. Mange foreldre med en narkoman datter eller sønn har opplevd akkurat det samme. Selv om det har skjedd mye positivt innen rusomsorgen de siste årene så er tilbudet langt fra godt nok. Det er ikke akseptabelt at narkomane eller alkoholikere som vil til avrusning må vente i ukes- eller månedsvis. Og det er heller ikke akseptabelt at man må vente på plass for videre behandling og rehabilitering etter avrusingen. Da begynner mange å ruse seg igjen, og avrusningen har nærmest vært bortkastet.

Alle tar det som en selvfølge at for eksempel hofteopererte eller hjerteopererte får komme direkte på rekonvalesent etter operasjonen. Der får de opptrening og veiledning for å mestre livet etter operasjonen. Veldig bra. Men hvorfor greier vi ikke å få til et helhetlig tilbud til de rusavhengige?

Stoltenbergutvalget
Torvald Stoltenberg har ledet et utvalg som har gjennomført en gjennomgang av rusomsorgen og narkotikapolitikken i landet vårt. Stoltenbergutvalget foreslår en rekke tiltak for å få et kvalitativt godt tilbud til rusavhengige. For dere som er interesserte så finner dere rapporten på denne lenken

Rapporten er nå ute på høring. Deretter vil Helse- og omsorgsdepartementet ta stilling til hvilke tiltak som må iverksettes for å forbedre rusomsorgen. Jeg har stor tro på at det kommer mye bra ut av dette. Men det vil dessverre ta tid. Fram til da ønsker jeg av hele mitt hjerte at alle som arbeider med rusavhengige møter disse og deres familie med en ydmyk og konstruktiv holdning, og strekker seg så langt som overhodet mulig for å imøtekomme behovene til disse fortvilte menneskene. Rusavhengighet er en alvorlig sykdom som må tas på det største alvor. Et skjevt ord eller en lite imøtekommende holdning fra hjelpeapparatet kan være det som gjør at den rusavhengige havner på kjøret igjen. Det var det som skjedde med Per.

Høyresiden i norsk politikk lokker med milliarder i skatteletter for å kapre velgere. Med store skattelettelser får vi mindre i felleskassa. Dette vil gå utover velferdstjenestene våre. En ny undersøkelse viser imidlertid at blant Høyres velgere så er en tredjedel villig til å betale mer skatt for å få bedre velferd. Kan det være årsaken til at Høyre ikke vil snakke om hvilke velferdstjenester de vil kutte i for å gjennomføre partiets programfestede skattekutt?

Høyres alternative statsbudsjett for 2010 inneholdt rundt 6 milliarder kroner i skattelettelser. Omregnet i velferd tilsvarer dette 1.200 sykehjemsplasser eller 12.000 elevplasser i skolen.

Kommer Jern-Erna tilbake?
Vi husker alle Jern-Erna som kommunalminister. Da ble kommunene sulteforet for at den høyredominerte regjeringen skulle kunne innfri sine skattelettelser. Jeg satt selv i kommunestyret i Sunndal den perioden. Jeg var da fast bestemt på å gi meg som kommunepolitiker fordi jeg følte det voldsomt frustrerende å kutte i viktige velferdstjenester som pleie og omsorg, barnehage og skole. Jeg ble imidlertid overtalt til å fortsette da vi hadde troen på regjeringsskifte med Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ved roret. Heldigvis ville folket det slik også. Og vi kunne begynne å satse på viktige velferdstjenester igjen som full barnehagedekning, flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

Kommer Høyre og Fremskrittspartiet til makta vet vi at det blir kutt i velferden. Prisene på blant annet barnehage og SFO vil også fyke i været. Disse høyrepartiene skal nemlig innfri sine løfter om betydelige skattelettelser. Og Høyre vil neppe bruke mer oljepenger fordi de vet at det setter økonomien vår over styr med høyere renter og høyere kronekurs.

Vil vi ha det som i Sverige?
I Sverige har det vært borgelig regjering i noen år nå. Der har regjeringens skattekutt kommet de rikeste til gode. Mens de i den andre enden har kuttet kraftig i mange sosiale ordninger, blant annet i arbeidsledighetstrygda.

I Sverige er arbeidsledigheten på nærmere 10 prosent, mens den i Norge er på 3,5 prosent. Hvilken oppskrift virker? Skattelettelse eller velferdsutvikling? Jeg bare spør. Nå vil Erna Solberg, sammen med Frp, styre Norge etter samme modell som i Sverige. Ønsker du det?

De fleste land ser til Norge og lurer på hvordan vi har greid å bygge opp et så godt samfunn som det vi har. Her har vi tilbud om trygge og gode velferdstjenester til ALLE. Et slikt samfunn har vi fordi alle bidrar til felleskassa etter evne og mottar velferd tilbake etter behov. La oss fortsette med det.

Vi er mange som har latt oss engasjere i saka om den lille familien Navrud de siste ukene. Familien har hatt ei tøff og vanskelig tid etter vedtaket om utvisning av mor Laila Navrud på grunn av brudd på utlendingslova.

Jeg har ikke tall på hvor mange henvendelser jeg har hatt på denne saka. Folk har, med rette, vært kjempefrustrerte over at regelverket har vært slik at Laila Navrud blir utvist fordi hun har hatt en annen jobb enn den hun hadde tillatelse for. Selvsagt skal alle følge norsk lov, men når lovverket oppleves urimelig så må det endres. Dette vedtaket strider mot folks rettsoppfatning og det har de tydelig gitt uttrykk for. Jeg har selvsagt videreformidlet dette videre til politisk ledelse i Justisdepartementet.

Derfor er jeg svært glad for at folks engasjement er hørt. I går, under AUF sin sommerleir på Utøya, kunngjorde statsminister Jens Stoltenberg endringer i utlendingsforskriften. Endringen innebærer at man som hovedregel ikke skal utvise utlendinger som har arbeidet ulovlig i Norge i mindre enn to år, har barn i Norge som de skal bo fast sammen med og fyller vilkårene for familiegjenforening.

Justisdepartementet har tidligere varslet en vurdering av behovet for generelle endringer i regelverket når det gjelder utvisning av personer som har brutt utlendingsloven og som har barn i Norge. Dette ble vurdert i høringen til ny utlendingsforskrift som trådte i kraft 1.januar i år.

På bakgrunn av den varslede gjennomgangen besluttet altså justisministeren lørdag 17. juli at man vil endre reglene. Justisdepartementet foretar nå en generell endring i forskriften som vil føre til en liberalisering av utvisningspraksis i tilsvarende saker.

Justisdepartementet ber nå Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) om å stille i bero og utsette iverksettelsen av saker som omfattes av denne endringen. Det betyr at Laila Navrud får bli i Norge og at hun kan hente hjem sin eldste sønn fra Filippinene.

Behov for endringer i regelverket for familiegjenforeningssaker?
I forbindelse med Navrud-saka har flere gitt uttrykk for at regelverket i familiegjenforeningssaker er for rigid. Spesielt har disse påpekt at kravet om underholdsbidrag er for firkantet.

Et eksempel som jeg fikk fra en venn på Facebook er at utlendingsforskriften sier at sykepenger og studielån er godtatt som inntekt etter underholdskravet, mens arbeidsavklaringspenger ikke er det. Begrunnelsen vedkommende mente Justisdepartementet har for dette skillet er at arbeidsavklaringspenger er en midlertidig ytelse. Og som vedkommende sa: ”Det er jo i aller høyeste grad de to andre ytelsene også. Dessuten er det et merkelig signal å sende til de som er i diverse NAV-tiltak: Regjeringen tror liksom ikke at dens egen virkemiddelpolitikk i arbeidsmarkedet vil fungere”.

Et godt poeng synes jeg, og jeg vil selvsagt følge opp saka når Stortinget trer sammen etter sommeren. Til slutt vil jeg takke for det store engasjementet blant folk flest i Navrud-saka. Det er godt å vite at vi nordmenn står opp for urettferdigheter i samfunnet. Uttrykket som mange bruker om at vi ”er oss selv nok” står heldigvis til skamme. Fortsatt GOD SOMMER til dere alle!

I dag ble Busmarsjen arrangert for 20. gang. Marsjen er en historisk vandring i naturskjønne og spektakulære omgivelser i Sunndal kommune, omkranset av majestetiske fjell. Traseen går langs en gammel og nedlagt jernbanetrase høyt oppe i fjellsida. Jernbanetraseen er hamret ut med muskelkraft og dynamitt av anleggsbusen tidlig på 1900-tallet, i forbindelse med vannkraftutbygginga og bygginga av Aura-anleggene.

På avstand ser det ut som traseen ”henger i løse lufta” enkelte steder. Noe den selvsagt ikke gjør. Det er helt trygt å gå der og utsikten er helt fantastisk! Langs traseen er det satt opp skilt med bilder og tekst som dokumenterer historien. Det er fascinerende å tenke på at her var det brakker både for overnatting og bespisning for alle rallarene som hadde lange, slitsomme og farlige arbeidsdager oppe i fjellene. De gamle tuftene fra husene og svillene fra jernbanetraseen kan ses flere steder under turen.

Busmarsjen må være en av de flotteste turmarsjene i hele Norge. Men på grunn av forholdsvis lav deltakelse de siste årene varsler Aura Bedriftsidrettslag, marsjens arrangør, at årets marsj foreløpig er den siste. Det synes jeg er veldig synd. Og jeg lurer på hvorfor oppslutningen ikke er større. Er det på grunn av at marsjen arrangeres i fellesferien? Eller fordi den ikke er markedsført godt nok? Ikke vet jeg, men trist er det.

Vi nordmenn er et mosjonerende folk og er veldig glade i å gå på tur. Selv setter jeg stor pris på organiserte turer. Du kan melde deg på turer som du aldri har gått før, og slik slippe å være usikker på veien eller være avhengig av egen bil. Eller du kan delta på faste turmarsjer og samle på turer til fine deltakermerker. Men det aller kjekkeste med organiserte turer synes jeg er å treffe så mange mennesker. Og av en eller annen grunn så er alle du møter på tur alltid blide og hyggelige. ”Ut på tur aldri sur” er et ordtak som bokstavlig talt holder ord.

Jeg er lei meg for at historiske Busmarsjen nå kan være historie, og vil derfor benytte anledningen til å takke Aura Bedriftsidrettslag så mye for innsatsen og mange flotte opplevelser. Det er MYE arbeid å arrangere en turmarsj som Busmarsjen.

Jeg er sikker på at mange håper at Aura Bedriftsidrettslag ombestemmer seg og arrangerer flere marsjer fremover. Jeg kommer i hvert fall til å delta på Norges flotteste turmarsj – Busmarsjen – hvis så skjer.

For nærmere beskrivelse av Busmarsjen, se vedlagte lenke