I statsbudsjettet som legges fram i dag får kulturfeltet tidenes økning. Vi er i rute mot målet om at 1% av stastbudsjettet skal gå til kultur innen 2014. 812 nye millioner til kulturfeltet betyr at den rødgrønne Regjeringen har økt kulturbudsjettene med 2,8 milliarder siden 2005. Økningen kommer alle deler av kulturlivet til gode. 40 millioner til kulturskolen er et viktig skritt på veien mot et godt og rimelig kulturskoletilbud til alle. Vi starter opptrappingen mot en momsmilliard til frivilligheten, 200 millioner i 2010. Vil følger opp stortingsmeldingene vi har lagt fram og lovnadene i Kulturløftet II med 50 millioner ekstra til film, nesten 60 millioner til bibliotek og språk, stor økning til dansefeltet, 156 millioner til scenekunsten, stor satsing på distrikts- og regionopera, 87 millioner til museer, 8 millioner til den kulturelle spaserstokken, 10 millioner til samisk kultur og mange andre satsinger.Du kan lese om alle satsingene her

Etter at Ap, Sp og SV har hatt samråd med kulturaktører fra hele landet har nå tiden kommet, nå lages Kulturløftet II.Fredag kl 11 møttes Trond Giske, May Hansen (SV) og Trond Lode (SP) for annen gang på kulturministerens kontor for å diskutere hva som skal være hovedprioriteringene i Kulturløftet fram til 2014. Diskusjonene gikk friskt, men etter over en times møte var man enige om at det er gjort et godt stykke arbeid, og at man har funnet hovedretningen på løftet. Nå skal alle partiene bruke ferien til å tenke videre, og det blir nye møter mot slutten av sommeren. Kulturløftet II vil presenteres i august.

Hva mener du er den viktigste kultursaken for de neste fire årene? I dette forumet kan du legge inn innspill om alle temaer.

Marit Aga Hustvedt fra Vindafjord har kommet med dette innspillet til Kulturløftet II:

Til tross for at den rødgrønne regjeringen har gitt ekstrabevilgninger til kommunene så sliter kommune-Norge med økonomien.
Dette fører til at mange tjenester blir sentralisert for å gjøre driftskostnadene lavere.
En slik retning har bl.a. medført til kutt i tilbudet på kulturskolene våre.

Jeg har merket meg en stor forandring fra kulturskolen ble innført i Vindafjord, der det var små enheter der elevene var, og til i dag der vi har sentralisert store deler av dette tilbudet.
Elever i kulturskoler går på ettermiddagstid/kveldstid, og trenger som oftest ekstra skyss når tilbudet blir sentralisert. Og på landsbygda har vi ikke kollektivtransport som ivaretar dette. Det medfører ekstra kostnader/belastning for å få elevene til kulturskolene (til tross for at foreldre er flinke til å organisere felles skyss).
Kulturskole-tilbudet var mer desentralisert tidligere, der tilbudet var der elevene var. Det kunne være opplæring i gitarspill og drama på en skule, maling og tegning på en annen skule osv.. Og om elevtallet tilsa det så var det så klart flere tilbud på en skule enn på andre skuler. Dette medførte en oppblomstring for både gutter og jenter til å drive med dans, drama, foto, tegning, malig etc. Også for jenter og gutter som i utgangspunktet ikke hadde tenkt så mye på å gjøre andre ting enn å spille fotball.
Dvs at terskelen for å delta på slike tilbud var så lav at den traff utrolig mange flere enn om vi har sentralisert alle tilbudene.
Når vi gjør et tilbud mer utilgjengelig blir tilbudet mest brukt av barn og unge som virkelig brenner for det de gjør. Og vi mister derfor de barna og ungdommene som ikke like klart ser for seg å drive med kunst/kultur. Men det er ikke tvil om at disse barna/ungdommene også trenger dette tilbudet.

Det er nok flere argumenter som taler for både å sentralisere og desentralisere kulturskolene, men jeg mener at dagens samfunn med alle problemer og utfordringer som barn og unge står overfor, virkelig trenger å balanseres med en mulighet for ”virkelighetsflukt” som kunst kan være, der ikke rus er en del av flukten.

Mitt innspill er derfor å få til en ny vinkling på kulturskole-tilbudet slik at det når ut til flest mulig.

Lykke til videre i arbeidet, dere gjør en flott innsats på mange plan. Og jeg vet at dere har mange og store utfordringer som er lette å kritisere, og vanskelig å få ros for.

Med vennlig hilsen

Marit Aga Hustvedt
Vindafjord

I kulturpolitikken blir det ofte slik at de “store pengene går til de store institusjonene”. Og de store institusjonene må få store overføringer for å kunne gi et godt tilbud. Dette gjør imidlertid at fylker eller byer som ikke har store institusjoner får en vesenlig mindre del av kulturbudsjettet enn de som har det. For å sikre alle i Norge et godt kulturtilbud har man derfor valgt å satse på Rikskonsertene, Riksteateret, på turnestøtteordninger, og ikke minst på ordninger som Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. Disse når ut til steder uten store institusjoner. Likevel vil mange mene at vi ikke fullt ut klarer å finne ordninger som fullt ut sikrer et godt kulturtilbud uansett hvor du bor i landet. Dette er det mange som er opptatt av. Har du noen gode ideer til hvordan vi kan løse dette?

Med Haakon Lies bortgang mistet vi en av de aller siste som var med å gjøre Arbeiderpartiet og arbeiderbevegelsen til den mektigste bevegelsen i landet. I ham mistet vi en av de siste som kunne fortelle om egne opplevelser fra da Norge virkelig var et annet samfunn, fra før kvinner fikk stemmerett, fra da det ikke var noen selvfølge med like muligheter, med skolegang eller med arbeidsvilkår å leve med. Vi gleder oss over alt Haakon Lie har betydd for partiet, og for den viktige symbolpersonen han har vært de siste årene, og ser med sorg på at vi har mistet en av våre virkelig store.