Jeg har en utfordring til Siv Jensen, og til deg som sitter å leser dette innlegget akkurat nå. Lukk øynene. Tenk tilbake. Du er 15 år. Du skal søke på videregående skole. Hva skal du velge? Hvilken vei velger vennene dine? Hvilken vei velger du? De færreste har svaret på det. Vi har fått råd på skolen, av venner og av foreldre. Foreldrenes råd veier tungt og mange unge ender opp med å velge nettopp samme yrkesvei som enten mamma eller pappa. .

Det viktigste for Arbeiderpartiet er at alle unge mennesker får muligheten til å bli den beste utgaven av seg selv. Da må hver enkelt oppleve mestring og møtes med et tilbud som vekker engasjement og utfordrer tankesettet. Siv Jensen skrev for litt siden et innlegg i Dagnes Næringsliv hun kalte Irrelevant utdanning. Det handlet om yrkesfag. For Jensen er det veldig enkelt å si at elever må få lære om det faget de faktisk søkte seg til. Ingen er uenig i det. Kristin Halvorsen har varslet at akkurat dette blir tema i en ny stortingsmelding. Da kunne det være mer interessant å høre hva lederen av Norges nest største parti faktisk mener om saken. Skal vi ha rendyrkede yrkeslinjer allerede fra første klasse på videregående? Eller skal man fortsatt ha brede innganger der man spesialiserer seg etter hvert? Det er typisk at politikker som Jensen kaster ut en hel rekke problemer samtidig som hun forenkler virkeligheten.

Hele innlegget til Jensen er gammelt nytt, med tittelen ”Irrelevant utdanning”, blir innleggets eneste funksjon er å bidra til å senke statusen til yrkesfag. Når hun samtidig tar til orde for at vi må ha flere lærlingplasser blir parodien komplett. Senest i budsjettdebatten sa Tord Lien, FrPs utdanningspolititiske talsperson, at de som eneste parti ikke ville bruke anbudskrav i det offentlige for å fremme bedrifter som tar imot flere lærlinger. Her er det som vanlig langt mellom liv og lære. lang mellom liv og lære. Det triste oppe i dette er at Arbeiderpartiet og jeg har lenge vært enige i flere av problemstillingene Jensen trekker opp. Det hadde vært ønskelig med en noe mer konstruktiv tilnærming.

Vi er for mer yrkesretting og spissing av fagene, men vi må samtidig balansere hensynet til at de færreste er klare til å velge hva de skal bli i konfirmasjonsalder. Dette er også en av grunnene til at mange gjør feilvalget og velger studiespesialiserende i førsteomgang, og at mange hopper over til allmennpåbygging det siste året på yrkesfag. Det blir det færre fagarbeidere av. Det er trist at Siv Jensen ikke bruker sin posisjon til konstruktiv debatt. Norske lærlinger er allerede en kjemperesurs for Norge. Utfordringen handler om at enda flere skal ta en høyst relevant utdanning og bli lærlinger åra som kommer.

Hvordan mener du vi skal få en yrkesutdanning som motiverer flere til å fullføre?

”Det er problemer innad i Høyre”, er starten på sangen til heavy metal bandet Black debbath fra slutten av nittitallet. Den gangen var det komplett kaos i partiet og de raste ned til 11 prosent på meningsmålingene. Nå går det ikke like ille på målingene, men problemene er der. For få dager siden debatterte Stortinget endringer for ungdomsskolen. Diskusjonen viste et parti uten kommunikasjon mellom sentrale skolepolitikere, samt uenighet internt i Høyre om vesentlige veivalg for ungdomsskolen.

Regjeringen har lagt frem mange forslag for å gjøre ungdomsskolen bedre og mer spennende, slik at flere kan lære mer. Blant annet vil vi øke fleksibiliteten og vi legger grunnlaget for styrket klasseledelse for å gjøre læringen og læringsmiljøet bedre. I tillegg innføres valgfag som en del av en større tanke om å gjøre ungdomsskolen mer praktisk, nærer virkeligheten, men med klare læringskrav og karakterer. På Stortinget stiller Høyre seg bak dette.

Men sammen dag som dette vedtas i Stortinget rykker Høyres mektige skolepolitikker, Torger Ødegaard, ut og sier at dette vil han ikke ha noe av i Oslo. Hvor mektig han er skjønner vi først i debatten. Da viser det seg at Elisabeth Aspaker, som egentlig er Høyres skolepolitiske talsperson på Stortinget, plutselig er blitt usikker på om vi kan innføre valgfag. Hun sier: ”når det gjelder valgfagene, er det sånn at ingen av oss har sett de valgfagene som skal innføres om fem–seks måneder i norsk skole. Vi kan jo spørre hvor ansvarlig det er, hvis vi er opptatt av kvalitet i skolen.”

Vel, valgfagene har ligget ute på utdanningsdirektoratets sider fra august og debatteres aktivt på alle skoler jeg har vært. Hvis dette er noe som bekymrer Aspaker – hvorfor har hun ikke tatt det opp i arbeidet med ungdomsskolemeldingen? I ingen av forslagene Høyre har fremmet på Stortinget kommer en slik usikkerhet til uttrykk. Hvorfor ikke? Kanskje fordi hun ikke mener det, men samtidig ikke kan legge seg ut med det mektige Oslo Høyre og Torger Ødegaard. Det er dumt at Høyre skaper usikkerhet i ungdomsskolen på hvilke endringer de kan vente seg i Høyrestyrte kommuner. Det er ingen ikke tjent med, aller minst skolen. Konklusjonen, overskriften står seg, det er problemer innad i Høyre.

(For dere som ikke kjenner sangen http://www.youtube.com/watch?v=xxfztPJYzHM )

Det er nestenesten full enighet om at alle må gjøre mer for å sikre flere lærebedrifter. Bedrifter som tar inn lærlinger bidrar til samfunnet, og de er med på å gi unge mennesker en utdanning som er viktig både ungdommen, bedriften og fellesskapet. Det er det viktig at vi som politikere og andre med styrende posisjoner støtter opp om.

Fra fraksjonens besøk hos elektrolinja på Sørum

Da stortinget behandlet budsjettet til Kunnskaps departement torsdag 8/12 var nesten alle partiene enige om at vi trenger flere læreplasser og at alle måtte gjøre det de kunne på ulike nivåer. Altså, nesten alle, – men ikke Fremskrittspartiet.
Arbeiderpartiet og de andre partiene mener det er viktig at vi bruker den makt vi har som innkjøpere enten det er som departement, underliggende etat, kommune, fylkes kommuner eller hos andre store innkjøpere i Norge, for å sikre at det er godkjente lærebedrifter, med lærlinger, som får anbud og oppdrag.

Det å ha gjennomført videregående opplæring eller å ha tatt et fagbrev er en første forutsetning for å komme inn i arbeidslivet, men det er også grunnleggende for å bli værende der. Alt for mange fullfører i dag ikke videregående skole og vi vet at det er et problem at ikke det er nok læreplasser. Stiller vi krav i anbudsprosessene, premierer vi lærebedrifter og vi oppmuntrer flere til å bli det. Det betyr flere læreplasser. Det er derfor svært skuffende at ikke hele Stortinget kunne stille seg bak dette. Fremskrittspartiets skolepolitiker, Tord Lien, bekreftet også i stortingsdebatten at det var en politikk de ikke kunne stille seg bak .

Arbeiderpartiets utdanningspolitikk har alltid handlet om å gi flere adgang til mer utdanning. Det er ikke bare en politikk for å gi alle muligheten til å bli den beste versjonen av seg selv, det er et prosjekt for å bygge framtidens samfunn.