En politisk festival

Det var mer som å komme inn på et festivalområde enn en militær leir da vi gikk inn i de kvartalene rødskjortene har tatt over, midt i sentrum av Bangkok. Her var det folk fra hele landet. Mange var også blitt busset inn fra Nord-Thailand, den delen av landet hvor Thaksin står sterkest.

Folkemengden i gatene i området de røde hadde slått seg ned på, var ikke spesielt imponerende. Men det var reist en infrastruktur der som gjorde det klart at dette var en godt organisert gruppe med hensikt å bli en stund. De som har tilbrakt noen dager på Roskilde vil nikke gjenkjennende til en meget provisorisk dusj og tilsvarende toalett, med de forsterkede luktene 30 plussgrader gir slike innretninger.

Det er varslet nye demonstrasjoner på lørdag og mange er engstelige for om de vil ta en mer voldelig retning. Demonstrantene selv virker å ha fokus på ikke -vold. De har store plakater med dette budskapet og vårt besøk hos dem i dag førte bare med seg smil og blide tilrop.

Hvor lenge demonstrasjonen vil pågå er det ingen som vet. Flere vi har snakket med sier at det kan bli flere måneder. De som kommer fra landsbygda viser seg også å være på en slags skiftordning. De byttes ut med nye busslaster med jevne mellomrom. Lønn får de også. Hvem som betaler den er omdiskutert, men det mistenkes ikke overraskende at Thaksin står bak. Flere av disse demonstrantene får 500 BHT per dag for å delta og de får dekket reisen. Dette er ofte langt mer enn de tjener der de kommer fra. Dette kan være noe av motivasjonen, men Thaksin står uansett sterkt på landsbygda. Dette er nok mye på grunn av de dirrekte subsidiene han hadde til disse områdene under sin regjeringstid. Mannen som i sin tid var eier av fotballaget Manchester City har nok også råd til å subsidiere sine støttespillere på gata i deres kamp for å få han tilbake i regjeringskontorene.

Det er nå også varslet en annen og ny type demonstrasjon i morgen. Mange er rett og slett lei alle demonstrantene som ”okkuperer” byen. De har tatt over store områder og de stadige marsjene og store teltanlegg gjør trafikken i Bangkok enda vanskeligere enn den egentlig er. Det er forståelig at folk blir lei, men det er også mulig å ha forståelse for at mange rett og slett ikke vil ha Thaksin tilbake. I 2003 gjennomførte han for eksempel det han kalte ”war on drugs”. Den endte med at Human Rights Watch rapporterte om at over 2500 var blitt drept. En komité som ble nedsatt etter hans avgang konkluderte med at mist 1400 av de drepte ikke hadde hatt noe med narkotikatrafikken å gjøre.

Dette er nok neppe det som står først i hodet på dem som er ute for å støtte Thaksin. Deres krav handler om demokrati og om at grunnloven, som ble endret under militærkuppet, må endres tilbake, eller bedres. Den gjeldende grunnloven gir blant annet amnesti for kuppet gjennomført i 2009 og forbyr den styrende regjeringen og grippe inn i byråkratiets arbeid. Sittende statsminister, Abhisit som også ønsker en endring i grunnloven, har tilbudt demonstrantene at han skal gjøre dette og deretter skrive ut nyvalg ni måneder før han må. Bare statsministerens umiddelbare avgang ser ut til å være nok for rødskjortene. Her ligger nok grunnen til at mange frykter dette kan bli langvarig.

Truls

Soveplasser i gatene

Hele familien er med

En mengde matboder holder folk mette

Nattmarked i Bangkok

IPU-konferansen går mot slutten. Vi fortsetter med den lange listen av land som holder innlegg i plenum samtidig som det foregår arbeid i de faste komiteene. Vi har enda ikke fått utkastene fra arbeidsgruppen, så vi vet ikke hvilke land som har fått gjennomslag for hva.

Den norske delegasjonen har vært representert i alle de tre temakomiteene i Bangkok, om henholdsvis organisert kriminalitet, ungdom og demokrati og sør-sør/ sør-nordsamarbeid. Alle delegatene har hatt ordet og tatt opp saker som har vært viktige for Norge. Noe av forskjellen mellom denne konferansen og mange andre, er at delegasjonene er satt sammen av parlamentarikere fra ulike partier, og ikke av regjeringer. Da kan ulike representanter for samme delegasjon komme med noe forskjellig budskap.

Hadia har i sin komité fulgt opp den norske dialoglinjen med å gå Iran i møte på argumentasjonen deres. Irans utlegning om at alle burde frykte loven gikk ikke godt hjem i den norske delegasjonen. Hadia rykket opp og gjorde det klart at idealet burde være at man hadde respekt for loven, ikke at man fryktet den.

Iran var også tilstede i min komité. Temaet var sør-sør samarbeid. Hva var vel da mer naturlig for Iran enn å tilby overføring av energi teknologi, også kjent som atomteknologi, til de landene som var interessert i et samarbeid med Teheran? Iran har på dette møte som så mange internasjonale møter bidratt med provokasjon framfor dialog. De har vært mer opptatt av å fremme seg selv, rettferdiggjøre egne holdninger og fremholde sitt eget litt, spesielle verdensbilde. De har likevel heldigvis ikke lykkes med å sette dagsorden i særlig grad.

I mitt innlegg tok jeg opp behovet for at verdens rike land ikke bruker finanskrisen som en unnskyldning for å redusere bistanden. Når vi vet at 500.000 kvinner dør hvert år i forbindelse med graviditet eller fødsel er det eksempel på at vår solidaritet fortsatt er sårt tiltrengt. Jens og Norge har tatt et særlig ansvar for dette temaet internasjonalt og vi har også fulgt det opp gjennom innlegg på IPU-konferansen. Oppfølgingen av tusenårsmålene har også vært tema for mange andre land i løpet av konferansen.

Vi ser nå fram til å få de nye utkastene på bordet og ny prosess i komiteene før de blir avlevert til plenum hvor vi skal ha den endelige avstemningen. For de som er bekymret for at det bare blir møter under oppholdet her i Bangkok, kan det nevnes at vi var ute på nattmarked i går kveld. Det absolutt ehøydepunkt var å stikke føttene ned i et akvarium fylt med fisk som hadde døde hudceller på menyen. Vi har sjeldent startet en møtedag med så myke føtter som i morges!

Hadia og Truls

IPU åpning

IPU (ipu.org), interparlamentarisk union avholder i disse dager sitt 122. møte i Bangkok. På dagsorden står kampen mot organisert kriminalitet, ungdoms deltakelse i demokratiske prosser og økt fokus på tusenårsmålene gjennom sør-sør samarbeid og nye handelsmønstre. Og i gatene et sted ikke langt unna oss demonstrere tusenvis for å få den gamle statsministeren i Thailand gjenninsatt. Arbeiderpartiet har med tre representanter i IPU delegasjonen. Hadia Tajik, Truls Wickholm og Ingrid Heggø som er leder av hele delegasjonen fra Stortinget.

Konferansen har akkurat begynt, men vi har fått en følelse av amper stemning mellom flere land allerede. Det åpnes flott om behovet for samarbeid, men innholdet i talene innholder harde påstander om andre lands handlinger. Situasjonen i Palestina er på dagsorden i åpningsinnleggene. Og både Iran og Palestina har lagt på bordet forslag til ”hasteuttalelser” som vil bli behandlet i løpet av dagen. Og mens de arabiske landene går til angrep på Israel for brudd på folkeretten skyter Israel tilbake med påstander om brudd på kvinners rettigheter i de Arabiske landene.

Hele opplevelsen krydres også av konferansen er i Bangkok. Vi har ikke vært midt oppe i de store demonstrasjonene men stemningen påvirkes av det som skjer. I går marsjerte det i følge Thailandsk politi over 110 000 demonstranter i gatene, mot 65 000 forrige lørdag. Ting er med andre ord ikke i ferd med å roe seg ned. Vi kan også lese i Bangkok Post at det har vært kastet en håndgranat mot to tv-stasjoner og det ryktes i følge avisen leder at det har vært en eksplosjon inne i området til et infanteri regiment. Dette vil i tifelle bety at konflikten er i ferd med å eskalere til et mye høyere nivå en den har vært til nå.

Under et besøk til Grand Palace, et stort Buddhist tempel, i går fikk vi allikevel se en annen side av de rødkledde demonstrantene. Mange av de som demonstrerer har reist langt for å gi sin støtte til Thaksin, Thailands tidligere statsminister. I norsk media har vi sett de rope slagord og helle blod i gatene, men her nede viste mange en annen side av seg da skyndet seg rundt med kameraene sine for å ta bilder av helligdommene.

Thaskin måtte utlyse nyvalg i 2006 etter han ikke betalte skatt på et milliardbeløp han tjente på salget av et telekomselskap. Rett før valget ble det imidlertid gjennomført et militærkupp, det første i Thailand på femten år. Abhisit som gjenstand for de voldsomme demonstrasjonene har også en noe broket fortid, blant annet er han anklaget for å ha bestukket andre partier for å la være å stille til valg. Han ble statsminister i desember 2008 etter å ha blitt støttet av Thailands konge og etter at flere tre av partiene som ikke støttet han ble utestengt av parlamentet for valgfusk.

Demonstrantene har varslet at de vil trappe opp aksjonene. De krever at Abhisit må komme ut å møte dem, han på sin side har valgt å overse kravet og reiser på statsbesøk til Brunei og Burundi før han reiser videre til at Asiamøte i Vietnam. Dette tolkes av ”rødskjortene” som feighet og av støttespillerne som at alt er under kontroll. For oss som sitter i en stor kongresssal og følger debatten om andre temaer er det vanskelig å si hva som er tilfellet. Tolkningene av at de militære i går trakk seg tilbake for å unngå demonstrante er også sprikende.

Mandag er vi invitert i den norske ambassaden. Det er nok flere enn oss fra Arbeiderpartiet som ser fram til det besøket for å få litt større klarhet i hva som egentlig foregår rundt oss om dagen

Hadia Tajik, Ingrid Heggø og Truls Wickholm

Hvis du ikke har en god sak selv kan du like gjerne ta noen andre sin. Det finnes en type politikere som gjerne henter saker fra andre partier og presentere som sine egne. Det er det Erna Solberg har gjort i sitt forslag til ny yrkesfagopplæring, skriver stortingsrepresentant Truls Wickholm.

Karlsen-utvalget kom høsten 2008 med en rekke forslag for å gjøre norsk utdanning bedre. Det er i stor grad disse forslagene som er grunnlaget for Stortingsmeldingen ”Utdanningslinja”, som vi behandler på Stortinget nå.

Her følger regjeringen opp forslag om at læreplanene i fellesfagene i størst mulig grad skal egne seg for yrkesretting. Altså, ingen Shakespeare på yrkesfag. Dette skal til og med slås fast i forskriften til opplæringsloven.

Problemet er imidlertid at ikke så mange av norsk- eller engelsklærerne på yrkesfag kommer fra byggeplassene. Derfor er det viktigste vi gjør å gi forpliktende veiledninger for hvordan fagene bedre kan tilpasses programfagene elevene går på.

Dette er bare ett eksempel på forslag som Høyre har plukket fra regjeringens melding til Stortinget. Flere eksempler finnes. Ville dette vært en skoleoppgave, ville Høyre risikert å få stryk på innleveringen for å ha bedrevet avskrift.

Det er flott at Høyre endelig bryr seg om yrkesfag. Det er disse elevene som skal jobbe i bedriftene til velgerne deres. Høyre var som kjent i mot at alle skulle ha rett til denne utdanningen da Reform 94 ble behandlet. Nå er de bekymra for at ikke mange nok gjennomfører. Arbeiderpartiet vil satse på yrkesfag, men vi vil ikke senke nivået. Flere må gjennomføre og bestå. Arbeidslivet skriker etter kompetent arbeidskraft og arbeidstakere som kan omstille seg raskt.

Truls Wickholm

Vi har alle sammen store ambisjoner på vegne av norsk skole. Den skal være en inkluderende skole der det skal være plass for alle. Alle skal få de samme mulighetene til å utvikle sine evner. Elevene skal bli møtt av en skole som tar dem på alvor, og som møter dem med en opplæring tilpasset alle elever og legger vekt på at hver enkelt skal få økt læring.

Vår felles framtid hviler på dagens skoleelever. Det er de som skal sikre velferdssamfunnet. Samtidig som hver enkelt skal utvikle seg som mennesker og få mulighet til å utvikle egne evner og ferdigheter. Derfor er også tidlig innsats i grunnskolen viktig.

Norske skolebarn skal oppleve læring, mestring og utfordringer i skolen. Målet er at vi gjennom tett oppfølging av elvene og høy kvalitet i opplæringen skal sørge for at alle er godt rustet når de går ut av grunnskolen, slik at de kan fullføre en videregående opplæring. Allikevel ser vi at nesten en tredjedel av elevene ikke fullfører denne opplæringen. Innenfor yrkesfaglige studieretninger er det nesten halvparten som ikke fullfører.

Vi vet at en av de viktigste tingene vi kan gjøre er å satse på tidlig innsats, både ved at det satses ekstra på de laveste klassetrinnene, og ved at det tas raskt tak i problemer som oppstår gjennom skolegangen. Varierte arbeidsmåter og en helhetlig tilnærming til elever og læring skal gi trivsel, motivasjon og mestring for alle. Vi vil videreutvikle Kunnskapsløftet med klarere nasjonal styring for å oppnå viktig kvalitetsmål i skolen.

Grunnskolen er vårt viktigste våpen i kampen mot frafall i videregående opplæring. Karakterene fra grunnskolen er den som har størst betydning for om ungdommer fullfører videregående opplæring eller ikke. Når det er omtrent syv ganger større sannsynlighet for at barn av foreldre med lang høyere utdanning fullfører enn elever med foreldre som har grunnskole som høyeste utdanning, skjønner vi hvor viktig denne delen av skolen er for å utjevne sosiale forskjeller.

Barn har en vanvittig evne til å lære mye og fort. Den tiden må brukes godt. Til beste for hver enkelt og vår felles framtid. De vaner og arbeidsmetoder vi lærer oss som barn henger med oss hele livet. Derfor må de være gode, og de må sette oss i stand til å ta til oss kunnskap hele livet