Leserinnlegg fra Inderøy Arbeiderparti i Inderøyningen fredag 4.september:

Nok en gang er det valgkamp og stortingsvalg. Mens politikerne roper over hverandre for å bli sett og hørt i valgkampen og kommer med stadig nye beskyldninger og sleivspark, kan vi bli både forvirra og lei av alt sirkuset lenge før valglokalene åpner.

Vi har vært vant til at de største politiske partiene på stortinget egentlig er ganske like. I hverdagen din har det kanskje ikke utgjort noen enorm forskjell hvilket parti du har stemt på – eller om du har bestemt deg for å være ”sofasitter” ved valget. Dette valget er annerledes.

”Det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl”. Ren sannhet og hverdagspoesi fra’n Rotmo. Det kan brukes om det meste her i livet. Har vi ordene til Rotmo i bakhodet, er det enkelt å se at regnestykkene til Frp ikke går opp.

Når alle skal betale mindre inn i felleskassen – spesielt de rikeste – samtidig som alle problemer skal løse seg på 1 – 2- 3, så er det noe som skurrer. Frps løsning på det meste er å bruke sparepengene våre – oljefondet. Du trenger ikke være god i matematikk for å skjønne at sparepengene fort blir brukt opp med Frps valgløfter. Selv økonomer skjønner det – bare ikke økonomene fra Frp. Verden er ikke så enkel som Frp vil at den skal være.

Oljefondet er hele Norges sikkerhet og en del av løsningen for at vi alle skal være sikra en verdig alderdom og utbetaling av en pensjon – selv i tider hvor samfunnet egentlig ikke har råd til pensjonsutbetalinger.

Frp vil at markedet skal rå, de vil at så mange som mulig av oppgavene i samfunnet skal løses av det private næringslivet. Det er mye som må gjøres med det norske helsevesenet, det kan jeg være enig i. Vi har store utfordringer framover og mange problemer å løse. Mye kunne vært enda bedre. Men jeg kan ikke se at oldemor får det bedre på sykehjemmet av at noen skal tjene penger på henne, eller på andre som er syke. Jeg tror ikke vi trenger direktører og bedriftsstyrer som skal ha bonuser for å sørge for at syke mennesker får behandling eller for å gi hjelp til folk som sliter. Helsa vår og kvaliteten på omsorg kan ikke måles i kroner og øre.

Dette valget er annerledes fordi vi kan få en regjering etter valget som river ned velferdssamfunnet vårt. Som fjerner mye av den tryggheten vi i Norge har bygd opp gjennom mange år og som vi nå tar for gitt. Vi kan få et samfunn der pengene og ikke hjertet rår. Et samfunn der vi ikke jobber ilag for å få til noe – men der ”hver mann er sin egen lykkes smed”. Der hver og en har nok med seg selv. Skal vi ha fellesskap eller egoisme?

I valgkampens hete og virvar må vi stoppe opp og spørre oss selv: Hvilket samfunn ønsker vi? For oss selv, for våre barn og våre barnebarn? Vi står ved et veiskille i norsk politikk ved dette stortingsvalget. Jeg er ikke i tvil om hvilken vei jeg velger…

Vibeke Arntzen
Inderøy Arbeiderparti

Nok en gang er det valgkamp og stortingsvalg. Mens politikerne roper over hverandre for å bli sett og hørt i valgkampen og kommer med stadig nye beskyldninger og sleivspark, kan vi bli både forvirra og lei av alt sirkuset lenge før valglokalene åpner.

Vi har vært vant til at de største politiske partiene på stortinget egentlig er ganske like. I hverdagen din har det kanskje ikke utgjort noen enorm forskjell hvilket parti du har stemt på – eller om du har bestemt deg for å være ”sofasitter” ved valget. Dette valget er annerledes.

”Det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl”. Ren sannhet og hverdagspoesi fra’n Rotmo. Det kan brukes om det meste her i livet. Har vi ordene til Rotmo i bakhodet, er det enkelt å se at regnestykkene til Frp ikke går opp.

Når alle skal betale mindre inn i felleskassen – spesielt de rikeste – samtidig som alle problemer skal løse seg på 1 – 2- 3, så er det noe som skurrer. Frps løsning på det meste er å bruke sparepengene våre – oljefondet. Du trenger ikke være god i matematikk for å skjønne at sparepengene fort blir brukt opp med Frps valgløfter. Selv økonomer skjønner det – bare ikke økonomene fra Frp. Verden er ikke så enkel som Frp vil at den skal være.

Oljefondet er hele Norges sikkerhet og en del av løsningen for at vi alle skal være sikra en verdig alderdom og utbetaling av en pensjon – selv i tider hvor samfunnet egentlig ikke har råd til pensjonsutbetalinger.

Frp vil at markedet skal rå, de vil at så mange som mulig av oppgavene i samfunnet skal løses av det private næringslivet. Det er mye som må gjøres med det norske helsevesenet, det kan jeg være enig i. Vi har store utfordringer framover og mange problemer å løse. Mye kunne vært enda bedre. Men jeg kan ikke se at oldemor får det bedre på sykehjemmet av at noen skal tjene penger på henne, eller på andre som er syke. Jeg tror ikke vi trenger direktører og bedriftsstyrer som skal ha bonuser for å sørge for at syke mennesker får behandling eller for å gi hjelp til folk som sliter. Helsa vår og kvaliteten på omsorg kan ikke måles i kroner og øre.

Dette valget er annerledes fordi vi kan få en regjering etter valget som river ned velferdssamfunnet vårt. Som fjerner mye av den tryggheten vi i Norge har bygd opp gjennom mange år og som vi nå tar for gitt. Vi kan få et samfunn der pengene og ikke hjertet rår. Et samfunn der vi ikke jobber ilag for å få til noe – men der ”hver mann er sin egen lykkes smed”. Der hver og en har nok med seg selv. Skal vi ha fellesskap eller egoisme?

I valgkampens hete og virvar må vi stoppe opp og spørre oss selv: Hvilket samfunn ønsker vi? For oss selv, for våre barn og våre barnebarn? Vi står ved et veiskille i norsk politikk ved dette stortingsvalget. Jeg er ikke i tvil om hvilken vei jeg velger…

I dag lanserte Arbeiderpartiet sine mål for skolen med 10 punkter som skal gjøre skolene våre bedre. Dersom du er interessert i å lese hele planen, kan du gå til denne linken

Jeg ser at det fokuseres mye på bedre tid for lærere og elever og mer ro i klassene, tilhørighet i en fast klasse og flere lærere/andre yrkesgrupper inn i klasserommene. Dette er svært viktig for å få en bedre skolehverdag for elever og lærere. Jeg håper det blir slutt på de åpne klasserommene uten vegger, har aldri hatt tro på at folk lærer bedre i åpne lokaler.

Det som likevel opptar og engasjerer meg mest er det som blir tatt opp under punkt 3 i Arbeiderpartiets plan for skolen; 3. Rett og plikt til etter- og videreutdanning. Her sies det: “Læreren skal være oppdatert på fagene sine og ha evne til å lære bort. Vi vil styrke lærerutdanningen gjennom økt spesialisering og bedre pedagogikk- og praksisopplæring. Det skal være gode ordninger for etter- og videreutdanning. Alle lærere og lektorer skal ha rett og plikt til å holde seg faglig oppdatert.”

Slik den norske skolehverdagen er lagt opp, så er mesteparten av undervisningen basert på ren formidling fra 1 stk lærer til mange elever. Det er derfor så utrolig viktig at denne læreren faktisk er en FORMIDLER. Jeg opplevde selv gang på gang gjennom mine skoleår og studier at hele klassen gruet seg til timer. Rett og slett fordi formidleren var en mumlende, uklar, fjern og uinteressert person som stod foran oss og skulle lære oss noe vi ikke greide å gripe fatt i.

En lærer kan forandre livet til et barn/ungdom. En lærer kan skape interesse for et fag, gi utfordringer, motivere, støtte og spre kunnskap til elevene. Det er et enormt ansvar å være lærer og det passer ikke for alle. Vi kan ikke lenger stole på menneskets selv-innsikt for å velge ut hvem som skal få bli lærere.(Menneskets selv-innsikt er ikke bestandig godt utviklet, se bare på de innledende rundene i Idol og “Skal vi danse”….)

Mange av de lærerne vi gruet oss mest til å ha på skolen, var kunnskapsrike og hadde fått gode karakterer fra lærerskolen eller universitetet. De kan sin teori, men hadde ikke personligheten til å være en “historie-forteller” – en ekte formidler.

Det hjelper ikke om du kan all verdens bøker på rams eller har enorme kunnskaper, hvis du ikke greier å sette deg inn i elevenes situasjon, ikke greier å se dem i øynene og snakke klart og med et språk som de forstår. Jeg tror nok mye kan rettes på ved hjelp av en bedre pedagogikk- og praksisopplæring. Men det viktige er at vi får et system på lærerutdanninga(og for Praktisk pedagogisk utdanning) hvor lærerstudenters evne til å lære fra seg blir vurdert. Hvor de som ikke egner seg, ikke får godkjent karakter og hindres i å slippe til i skolen. Og ingen utdannede lærere skal få gå rundt og bruke det samme undervisningsopplegget mange år på rad, uten oppdateringer og ny motivasjon. Skal du engasjere andre så må du være engasjert selv! Dette gjelder spesielt barn og unge, som fort gjennomskuer folk som ikke gir av seg selv 100%.

Jeg håper Arbeiderpartiet følger opp denne planen og blir enda mer konkret framover. Gode intensjoner er bra, men hvordan dette skal gjøres i praksis er det mest spennende. Jeg håper man greier å skape et samarbeid mellom kommuner, fylker, forbundene og høgskoler/universitet der det kan tilbys egne kurs og videreutdanningstilbud til lærere.

Vi trenger en skole der alle barn og unge får muligheten til å bli sett, der de får utviklet sine ulike talenter og får utfordringer og motivasjon til å lære. Jeg registrerer at Høyre vil ha karakterer inn i skolen fra en tidlig alder. Jeg tror ikke press fra karakterer og muligheten for at man må gå om igjen et skoleår – mens resten av klassekameratene går videre – er det riktige for et barn. Vi må heller gi det barnet ekstra mye tid og hjelp til å ta igjen de andre og forsøke å finne nye måter å motivere barn til læring.

Vel, det var mine tanker rundt de 10 målene for læring som ble presentert i dag.
I mine øyne er livslang læring en del av livet, hvis jeg ikke lærer noe nytt så stagnerer jeg, da utvikler jeg meg ikke og blir et enda (bedre?) menneske. Så nå går jeg bare og venter på første forelesning på HINT denne høsten :-)

Det er vår og eksamenstid for studenter i hele landet. Snart vil nye kull med ferdigutdannede sykepleiere komme ut i arbeidslivet. Men vet de som tar beslutninger om oppgaver i helse-Norge nok om hvilken kompetanse en sykepleier innehar som ny-utdannet?

Jeg har flere venninner som er ferdigutdannede sykepleiere i dag og kjenner noen som snart skal slite seg igjennom de siste eksamene i studiet. Felles for dem alle er at deres forventninger til studiets oppbygning avviker klart fra hva de faktisk lærte i løpet av studietiden.

I denne artikkelen fra ”Norsk Sykepleierforbund”:http://www.sykepleien.no/ikbViewer/page/sykepleien/vis/artikkel-nyhet?p_document_id=190582/ settes søkelyset på deres bekymring rundt studiets manglende fokus på anatomi og fysiologi. De er bekymret fordi disse fagene er grunnleggende basiskunnskaper som studiet pr. i dag legger alt for liten vekt på. Gode kunnskaper i anatomi og fysiologi vil være avgjørende for kvaliteten på en sykepleiers observasjon av pasienten, forebygging av komplikasjoner, benyttelse av avansert medisinsk utstyr eller rådgivning/veiledning av pasienter ang. deres helse.

Ifølge studieplanen til "HINT”:http://www.hint.no/content/view/full/19643/ – Høgskolen i Nord-Trøndelag – vil en sykepleierstudent ha en arbeidsmengde i det 3-delte faget ”anatomi, fysiologi og biokjemi” beregnet til 12 av totalt 180 studiepoeng fordelt over de 3 årene studiet varer. (12 stp delt på 3 fag delt på 3 år= 1,33333 studiepoeng på hver av disse fagene pr studieår.)

Dette synes jeg høres veldig lite ut, jeg forstår ikke hvordan dette kan være nok til å bruke denne kunnskapen som grunnmur i sykepleierens arbeid. Jeg er også ganske skremt av hvor lite farmakologi (i dette tilfellet er betydningen av ordet = læren om effekten av medisiner på mennesker) sykepleierstudenter har i løpet av disse 3 årene. På HINT har studentene et fag som kalles ”Generell patologi, sykdomslære og farmakologi” som tilsvarer bare 24 av studiets 180 studiepoeng. I dette 3-delte faget er det absolutt minst farmakologi og flere jeg har snakket med mener at utdanningen ikke gir dem nok kunnskap i forhold til hvor stort ansvar en sykepleier i dag har når det gjelder medisinering.

Hvordan kan en sykepleier med så lite kunnskap i farmakologi se faresignalene ved overmedisinering, ved allergiske reaksjoner eller ved bivirkninger som kan oppstå for pasienter som tar flere ulike medisiner og hvor helsetilstanden raskt endrer seg? På et sykehus vil manglende kunnskaper kanskje kunne løses ved at man kan tilkalle leger ved bekymring rundt en pasients reaksjoner på medisiner. Men på feks. sykehjem rundt omkring – hvor sykepleiere ofte har ansvaret for en stor gruppe med pasienter alene – må det være en umulig oppgave å oppdage problemer knyttet til medisinering så tidlig at pasienten ikke får forverret sin helsetilstand. Bivirkninger fra medisinering kan være svært alvorlig og gi varige skader, i verste fall føre til dødsfall som kunne vært unngått.

Jeg mener helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hansen må se nærmere på hva vi lærer sykepleiere og vurdere å øke de biologiske fagenes betydning i studiet. Sykepleiernes utdanning må stå i forhold til de nye ansvar og roller som yrket har fått de siste årene og tilpasses nye medisiner og behandlingsformer. Sykepleiere med god kompetanse i anatomi, fysiologi og farmakologi vil være en stor styrke for helse- og omsorgssektoren. Jeg mener dette vil forebygge mange sykdomstilfeller og øke kvaliteten i helsevesenet vårt.

Hva mener du? Vil du stole på at en nyutdannet sykepleier med totalt 5 dagers undervisning i medisinlære har ansvaret for medisin-inntaket ditt – eller for dine gamle foreldre/besteforeldre på sykehjemmet?

Jeg har en oldemor og en bestemor som jeg beundrer stort, men trenger ikke å stemme Frp for det. Jeg er FOR likelønn jeg også, men er ikke en tilhenger av Siv Jensen for det.

Siv Jensen er en dyktig taler, det skal hun ha. Flott at hun tok opp likelønn i talen sin, men det er jo en sikker vinner å fronte noe slikt. Hvor mange er vel imot likelønn? Problemet er at jeg ikke tror politikken til Frp vil føre til bedre lønninger for kvinner.

Problemet er at Frp ønsker å avskaffe fagforeningene, de ønsker å la markedet rå og de vil at alle skal være sin egen lykkes smed her i livet. Hvorfor tror Siv at firma som skal drive helsetjenestene i Norge kommer til å gi sine ansatte mye mer lønn enn det staten gjør i dag?

Alle liker vi hverdagshelter, det skaper entusiasme og beundring hos folk flest når slike personer blir trukket fram. Men politikk handler mest om de som IKKE er ressurssterke, har engasjement og initiativ. Det handler mest om hvordan vi tar vare på de svake, de eldre, de som ikke takler et markedsrettet arbeidsliv eller en masse krav. Jeg tror vi alle vil få en litt hardere og tøffere hverdag, litt vanskeligere, litt mer egoistisk og mye mer å holde styr på for hver enkelt med Frp ved roret i Norge. Men de som tar feil valg eller som er uheldige – blir syke eller mister fotfeste i livet – vil tape stort dersom Frp får bestemme.

Nå har vi sett hvordan samfunnet i USA har blitt med en politikk som ligner sterkt på Frps ideer og visjoner. Nå begynner amerikanerne å innse at de trenger en ny kurs, mer styring og mer tanke for fellesskapet og samfunnet. Nå begynner Obama og demokratene å nærme seg den nordiske samfunnsmodellen fordi de innser at alle vinner på at vi begrenser antall mennesker som faller utenfor i samfunnet.

Midt i en stor økonomisk krise som ingen av oss greier å se utfallet av så trenger vi et samfunn hvor vi står sammen og tenker på hverandre. Det handler ikke bare om meg meg meg, penger penger penger – sånn som Frp står for. Tror vi får et kaldt og egoistisk samfunn med Frp. De skjønner ikke at det er utrolig mye som aldri kan måles i kroner og øre.

Så ser det ut som regjeringens forslag til ny og strengere straffelov blir en realitet. Endelig!!! Synes det er helt horribelt at man etter å ha drept en person har kunnet slippe ut etter 3-5 år eller kanskje mindre – med litt god oppførsel i løpet av soningstiden.

Fengselsstraffer skal jo både ha avskrekkende virkning og holde den kriminelle borte fra resten av samfunnet slik at vi andre kan gå trygt rundt omkring. Det er vel også meningen at den kriminelle skal bli rehabilitert av å sitte i fengsel, men dette vet vi ikke fungerer. Det er bare å se på rullebladene til de kriminelle for å se at fengsel ikke forbedrer noen, heller motsatt.

Jeg synes det er riktig at vi skjerper straffenivået for alvorlige forbrytelser, men synes vi skulle høynet straffene mye mer. Det er helt ufattelig at noen som voldtar kvinner eller misbruker et barn seksuelt kan bli dømt til mindre straff enn en person som smugler sprit eller narkotiske stoffer inn i landet.

Grove forbrytelser handler mye om hvor ille det står til inne i hodet til en person som kan få seg til å forgripe seg eller utøve vold mot andre mennesker. Det er dette jeg synes er skremmende; det virker ikke som om vi prøver å forandre disse kriminelles syn på seg selv, på sin forbrytelse. Jeg kan ikke se at det systemet vi har i dag greier å øke deres evne til empati og gir dem respekt for andre mennesker. Vi bare putter dem inn på et rom og låser døra. Rehabilitering er ikke å snekre paller eller jobbe i vaskeriet, det er å forandre måten disse personene tenker på.

Så hva gjør vi med kvaliteten på soningen? Hvilke tiltak innenfor kriminalomsorgen kan vi bruke for å forandre kriminelles tanker, deres syn på seg selv og verden rundt seg? Hvilke tilbud finnes i dag og hva er planene for fremtida? Utrolig vanskelig, men jeg tror rehabilitering MÅ skje inne i hjernebarken, vi må tenke nytt for å bekjempe den økende volds-kriminaliteten.

Vil gjerne ha innspill på dette fra andre. Hva mener du?